Stikkordarkiv: Namdalen

28.06-14.07 2019 Sommerferie i stillongs og regntøy

Sommerferien vår må tilpasses rederens offshore-turnus, så selv om yr.no sier det skal bli stabilt møkkavær framover har vi ingen muligheter til å flytte ferien. Vi satt en hel kveld å vurderte hva vi skulle gjøre – pakke bilen og sette kursen sørover på bilferie med overnatting i hytter og på hotell eller pakke båten og trosse regnbygene på båtferie. Nå var vi så heldige at vi hadde to uker med sol og varme, hjemme og på Rhodos i slutten av mai, så etter litt betenkningstid fant vi ut at vi kunne klare oss uten sol og varme i sommerferien. I full fart rasket vi med oss en masse vinterklær og litt sommerklær og klargjorde Amica II for båtferie.

Første stopp på turen var sommerfestival i Nufsfjord Havanna. Det dårlige været la ingen demper på stemningen der. På lørdags formiddag var det natursti og på kvelden var det grillkveld i naustet. Som vanlig et trivelig arrangement, takk for oss 🙂

Søndag var det oppholdsvær og vindstille, så vi kastet løs ganske tidlig og satt kursen mot Remmastrauman i Nærøy. Der er det kaiplass inne i en liten lagune mellom strømmene og fint å ligge dersom det er litt ruskete på utsiden.

Vi ble liggende et par døgn inne i Remmastrauman og tiden ble brukt til turer og avslapping.

Tirsdag var det på tide å fylle vanntank og kjøleskap og det ble gjort på Rørvik. I tillegg fikk Amica II nye forbruksbatterier. Vi fikk også gjort unna litt hagearbeid og familiebesøk før vi seg oss sakte nordover.

Neste stopp var Leka. Fremdeles var været ganske ufyselig med nordvest vind og regnbyger, så vi ble liggende over natta på Leka og brukte dagen til å bestemme oss hva vi skulle gjøre. På kvelden bedret været seg og det ble ganske stille, så da ble det til at vi tok innerleia opp til Brønnøysund.

Vi fant oss en plass innerst i havna i Brønnøysund. Da vi ankom lå det masse seilbåte fra SeilNorge der. SeilNorge arrangerer seilturer og du kan mønstre på som mannskap. De pleier å arrangere tur til Trænafestivalen hvert år, så det var ganske hektisk aktivitet. Denne kvelden hadde de «blikjentkveld» før seilasen startet neste dag.

Søndag kveld forsatte ferden et lite stykke nordover til Rødøya ved Tjøtta. Der ligger det ei sliten lita kai i Rødøyvågen. Tidligere var dette stedet ubebygd og det var godt tilrettelagt for besøkene både ved kai og på land. Nå er det imidlertid kommet et hyttefelt der og det er allerede bygd to hytter. Kaia holder på å gå i oppløsning og en legger til på eget ansvar. Selv om det fremdeles hender det kommer båter dit og folk går i land for å kose seg på grillplassen ved kaia, har nok plassen mistet litt av sin sjarm. Kaia er imidlertid et flott utgangspunkt for turer på Rødøyfjellet.

Endelig en dag med sommervarme og nesten skyfri himmel. Vi pakket sekken og begav oss ut på tur, opp på Rødøyfjellet. Det er dette fjellet med bergartene bergartene duinitt og serpentinitt som har gitt øya navnet sitt. Fjelloverflaten har en rødbrun farge, men dersom en knuser en stein vil en se at inni er fargen grå som i vanlig gråstein.

To unge damer var til og med så tøffe at de tok et bad, selv om temperaturen i sjøen ikke var stort med enn 12 gr.

På ettermiddagen og kvelden ble det soling på bakdekket, helt til sola var forsvunnet bak Rødøyfjellet like før midnatt, da kom havskodda sigende. i dagene framover skulle det vise seg at den var kommet for å bli 🙁

Torsdag løste vi fortøyningene igjen og besluttet å fortsette enda et lite stykke nordover, selv om værutsiktene ikke var de aller beste. Litt sol fikk vi da på turen nordover Vefsenfjorden, men temperaturen var nok bare så vidt tosifret.

Ved nordenden av øya Alsta gjør fjorden en u-sving og fortsetter sørover igjen, under Helgelandsbruen og til Sandnessjøen.

Amica II ved kai i Sandnessjøen

Turen innom sandnessjøen var mest for å fylle kjøleskapet og vanntanken, og selvfølgelig måtte vi spise lunsj når vi først lå fortøyd ved Sandnessjøen Fiskeforretning. De har jo verdens beste fiskekaker og ligger 30 meter fra gjestekaia.

Fra Sandnessjøen gikk ferden gjennom Hestadsundet mellom Dønna og Skorpa mot Herøy.

Utsikt fra brua over Herøysundet

Etter ei natt i Herøysundet fortsatte vi sørover igjen, litt usikre på om vi var på tur heimover eller……

Med lave tåkeskyer og et par små hull med blå himmel seg vi sakte sørover igjen. Dessverre klarte ikke sola å trenge igjennom og selv om tåka ikke la helt ned var utsikten ikke helt på topp. Her skimter vi vel Dønna i tåka bak oss og Vega og Søla så vidt i tåka foran oss på det siste bildet.

Passering Skogsholmen
Dagens seilas endte på Stømøyan like nord for Brønnøysund
Så fikk vi jammen selskap av Pearly i Strømøyan. Det ble en hyggelig kveld med terningspill, godt i glasset og hyggelig prat.

Onsdag morgen trodde vi vel egentlig fremdeles at vi var på tur sørover, så vi vinket farvel til våre venner i Pearly og gikk inn til Brønnøysund. Det var ganske stille i havna i Brønnøysund og begge vaskemaskinene i servicebygget var ledig, så vi besluttet at det var på tide med litt klesvask. Planen var å bli liggende et par døgn før vi fortsatte sørover til Trøndelag igjen. Utpå kvelden begynte vi imidlertid å snakke om steder vi ikke hadde vært og plutselig var vi på tur til Ylvingen.

Tåkeskyene hang langt nede i fjellene, men det var oppholdsvær og nesten vindstille i det vi ankom havna på Ylvingen

Ylvingen hadde en lang og fin kai, men bare den ene siden kunne benyttes pga. dybdeforholdene. Vi fant oss en plass ytterst på kaia. Det viste seg at strømkabelen vår var litt for kort til å nå det nærmeste strømuttaket, men vi har splitter nye batterier og anså ikke det som noe problem. Mens vi holdt på å ordne dette kom det en kar bort til oss og sa at vi kunne flytte lenger inn på kaia, i nærheten av båten hans, så fikk vi strøm. Det ble til at vi gjorde det og da vi skulle fortøye, oppdaget vi at båten hans faktisk het Ella, det samme som meg, så der passet vi fint. Dette var faktisk vår første overnatting på Ylvingen, vi hadde bare så vidt vært innom tidligere.

Vi måtte jo selvfølgelig ta oss en rusletur i «Himmelblålandet». Det var jo flott der, de eneste vi savnet var himmelblå – den var heller temmelig grå 🙁

Torsdag følte vi fremdeles ikke for å vende nesen sørover, så vi begav oss litt nordover igjen. Tenk så flott en seilas dette kunne vært uten havtåka som lå bare noen meter over oss. Det ble radarseilas i sakte fart nordover til Tjøtta – enda ei havn vi ikke hadde besøkt tidligere.

Vi synes dette var en riktig så idyllisk plass, havna vendte mot øst og bebyggelsen var samlet rundt havna. En liten butikk, et par gamle hus som sikkert kan bli fine når de er ferdig restaurert, ferjekaier og hurtigbåtkai. Inne i klubbhuset var det kjøkken, og oppholdsrom, dusjer og toalett.

Her krysser ferja og ambulansebåten på fjorden like utenfor moloen på Tjøtta.

Vi ble ei natt på Tjøtta før vi vendte nesen sørover igjen. Denne gangen var vi bestemt på at nå skulle vi sørover til Trøndelag og det skulle vi bruke dagen på.

Ettersom vi hadde så god tid og det var helt vindstille prøvde vi å finne noen leier vi ikke hadde seilt gjennom før. Her er vi på tur gjennom Hamnsundet, Mellom Hamnøya og Esøya. På Esøya er det lagt ut en kai like ved ei fin strand. Dette er en fin plass å legge til dersom det er godvær, men sikkert ikke så smart dersom det er litt vinddrag gjennom sundet.

«Det er tøft å bo på Toft»

I stedet for å går leia forbi Brønnøysund som vi pleier, la vi ruta gjennom Toftsundet på yttersida av Torget.

Fra denne siden ser vi hullet i torghatten ganske godt
Når vi passerer Helgelandsflesa og Melstein er helgelandsturen definitivt over

Vi har funnet oss en plass ved gjestekaia på Leka og utover kvelden kommer fembøringer og andre gammelbåter inn. De er på tur sørover til landsstevne i Forbundet Kysten i Trondheim

07.06-10.06 2019 Pinse

Ei ukes sydenferie og ei arbeidsuke var unnagjort etter båtpussen og pinsehelga kom med løfter om brukbart vær. Vi dro ut på fredag ettermiddag i regnvær. Første etappe gikk til Fosnesvågen, der ble det middag  og avslapning før vi inntok køya.

Lørdag formiddag var det grått men oppholdsvær og vi satte kursen innover Foldafjorden til Fjærangen.

Passering under Lundbroene

Fjærangen er en liten fjordarm i Foldafjorden. Dette tilhører i dag Nærøy kommune, men fra 1.1.2020 deler de skjebne med oss i Fosnes kommune og blir en del av Namsos kommune. Dette er et ønske fra innbyggerne i området.

I Fjærangen var det fine forhold og vi ankret opp helt innerst i fjordarmen
Det var så stille at det var vanskelig å se hvor landet sluttet og fjorden begynte.

Vel fortøyd ble det jolletur rundt øyene i Fjærangen

På ettermiddagen kom sola endelig fram og det ble grilling på ei berghylle like ved ankringsplassen

Dagen er på hell og sola er i ferd med å forsvinne for oss
Solnedgangen må selvfølgelig foreviges
Så er sola bort, men det er like stille og vakkert likevel

Søndag våknet vi til regn og gråvær igjen og vi satte kursen heimover

Godværet var imidlertid ikke langt unna, så det ble til at vi gikk til Kjelbotnet og tilbragte dagen der.

I Kjelbotnet ble det soling på bakdekket og grilling. Værutsiktene for mandagen var ikke særlig gode, så vi bestemte oss for å gå til Nufsfjorden på søndagskvelden. Der ble det sosialt samvær med godt i glasset og strikkeklubb for oss damene før vi krøp til køys ved midnatt.

Mandag hadde karene i Nufsfjord Havanna dugnad på bygging av nye benker til kaia, mens vi i Amica II for det meste var tilskuere.

Vi ble i Nufsfjorden til det var på tide å avslutte båthelga og dra hjem for å forberede ny arbeidsuke.

Om tre uker er vi klare for sommerferie og som så ofte ellers er vi helt uten planer. Det meste av ferien blir nok tilbragt på sjøen, men resten får vi ta som det kommer.

Ella

16.05-22.05 2019 Årets båtpuss

Rederen ankom rederiet etter endt jobbreise på kvelden 16. mai og da var det bare å ta på seg arbeidstøyet og henge båtvogna på  traktoren, straks han hadde fått parkert bilen på gårdsplassen.

Så er vi på land igjen og legger kursen hjemover for å tilbringe noen dager på gårdsplassen hjemme.
Det var lite rur i år, men som vanlig var eksosslangen ganske begrodd
En helt nydelig kveld og det hadde fristet med en båttur på sjøen i stedet for på land
17. mai og en ganske så tåkete morgen på nasjonaldagen

Det ble imidlertid en flott nasjonaldag over nesten hele landet, så også hos oss. Vi valgte å feire nasjonaldagen hjemme og kose oss med sen frokost og kaffe og kaker på verandaen. Utpå ettermiddagen tok vi sjansen på å starte med tømming av båten og senere utvendig vask.

Som vanlig ble båten fullstendig tømt og alt ble luftet og tatt inn i huset. Alt som kan vaskes ble vasket. Gardiner, pledd og puter. Også fendertrekk og tauverk fikk en runde i vaskemaskinen

Søndag 19. mai kom det noen regnbyger og da fikk vi lagt inn den nye dørken i forcabinen eller 2. klassesalongen som rederinnen har døpt denne cabinen. Gamle passasjerbåter hadde ofte flere salonger og jo lenger ned i båten, jo dårligere klasse hadde salongene og jo lavere var billettprisene. Her nede ble det teakfiner. Her ferdes vi ikke så mye og det er heller ingen fare for fuktighet (håper vi) så da ble det et billigere alternativ enn isiteak. Nå mangler bare kantlistene, så er alt på plass. Endelig er vi kvitt alle teppene og alt støvet som fulgte med dem.

Godværet er tilbake og vi kaster lengselsfulle blikk ned mot sjøen mens vi vasker og polerer
Så er traktoren koblet til og vi er snart klare for utsett
Det må bare pusses litt før bunnsmøringen

Så har vi vann under kjølen igjen og årets båtpuss er unnagjort på 5 dager, det tror jeg er ny rekord. Nå er rederne så utslitte, at de må ha en ukes ferie før båtlivet kan fortsette. Yr melder om ensifrede temperaturer i kommende uke, så da pakker vi kofferten og begir oss luftvegen til Rhodos for å nyte noen late dager der, sammen med rederinnens mor, som runder 80 på turen. 2. matrosen og hennes mann blir også med.

Så krysser vi fingrene for at godværet er tilbake i Namdalen til pinse for da blir det nok båttur igjen og denne gangen til sjøs. 

Ella