Dagen opprandt med skyfri himmel og sørøstlig bris Jeg bestemte meg for at det var på tide med et lite besøk ombord i Amica II. Tok først bilen til Seierstad, hvor jeg startet opp Mikunyen. Da jeg satte nesen ned i motorrommet for å slå på startatteriet, gløttet jeg bort på Hjalmar, som hadde kastet av seg «dyna» (den isolerte motorkassen) for å kunne nyte godt av varmen fra frostvakta nede i motorrommet. Jeg oppdaget noen dråper av ett eller annet vått nede i bunnen og da husket jeg plutselig at rederen hadde nevnt noe om en liten lekkasje som han ikke hadde fått sett på før han dro på jobb. Ja, ja, så ble det ingen varmkjøring på Hjalmar i dag da, får vel ta en liten prat med rederen, før jeg tar sjansen på å starte opp. Fikk også brakt ombord en del av skaffetøyet, som hadde vært hjemme til vasking. Blir litt mye frakting frem og tilbake når en ikke har vann ombord, selv om vi prøver å bruke mye engangs.
Hadde egentlig tenkt å tømme avfukterbollene vi har stående ombord, men merkelig nok var det ikke en dråpe i noen av dem. Litt merkelig synes jeg. Selv om vi har litt varme stående på, så skulle en tro at det fantes litt fuktighet ombord. Noen som har noen forklaring på dette? Det kjennes jo egentlig tørt og fint ut ombord, men båten ligger jo tross alt på sjøen.
Jeg lot Mikunyen gå, og tok meg en runde på kaia før jeg dro hjem igjen.
Flesa fra Namsos lå ved gjestekai. Rederparet er ivrige båtfolk som bruker båten hele året. De fisker mye og koser seg på sjøen.
Flesa forlot Seierstad
og en fiskebåt kom inn for dieselfylling.
Jeg dro hjem med bilen og tok beina fatt, så fikk jeg meg en fin trimtur også, da jeg dro ombord igjen for å slokke Mikunyen og låse skuta.
Da jeg kom hjem var det kommet pakke fra Viksund med nye rister til luftinntakene til motoren. Arbeidstokken på Viksund er permitert og aktiviteten i firma står stille, men likevel var de raske til å svare på vår e-post med forespørsel om slike rister og de tok seg bryet med å sende oss det vi ville ha. God sevice synes jeg.
Ella
