Rederens siste frihelg i oktober og vi har et nydelig høstvær i Namdalen. Selvfølgelig skal helga brukes til båtliv. For sikkerhets skyld tar vi fri på fredagen og starter båthelga allerede på torsdag kveld
Vi har så vidt fått prøvd høstens nyinvestering. Den gamle avfukteren fra DeLongi begynte å bli så ustabil, og gikk bare en liten stund etter at den ble startet, så da ble det bestilt en ny Maeco fra Seatronic
Første mål for turen var Namsos for å gjøre unna en liten handletur.
Etter ankomst bevilget vi oss en skikkelig restaurantmiddag med godt drikke til, før vi fant vegen tilbake til havna og Amica II.
Det var utrolig vakkert nordlys utover kvelden, men dessverre vanskelig å få tatt et skikkelig bilde når en ikke har noe fotostativ. En klarer ikke å holde kamera rolig nok med så lang lukkeråpning.
Fredag formiddag gikk med til en runde på byen med innlagt kafébesøk sammen med 2. matros og svigerdatter. En tur innom Hans sin rekebil på kaia i Namsos ble det også, for å sikre kveldsmaten.
Midt på dagen satte vi kursen utover fjorden igjen og bestemte oss for Salsnes gjestehavn
Havna på Salsnes er fin den, men dessverre kan jeg ikke si det samme om driverne 🙁
Fredag kveld ble det ferske reker om bord i Amica II.
Lørdag formiddag blåse det en del fra sørøst og da har det lett for å bli litt baskete og mye sjøskvett ute i fjordmunningene, i tillegg fikk vi høre fra andre at det blåse friskt lenger ute også, så vi bestemte oss for å gå litt innover i fjorden igjen.
I Nufsfjord Havanna er det alltid stille og fint. Kvelden ble tilbragt med slaraffenliv om bord.
Han trodde nok han var alene han som stod på kaia om morgenen, men han forsvant ganske så fort av klikket i kamera.
Etter frokost ble det trimtur opp de bratte bakkene fra Nufsjord
Og ned bakken igjen mot Myrvika. Utsikt mot Briksillan og Nordsundet bru.
En riktig skjeggete busk.
I kveldingen ble det en runde rundt øya Elvalandet før vi fant båsen vår på Seierstad.
Vi syntes jo egentlig vi hadde hatt ei fin båthelg helt til det hadde gått nesten en uke og jeg fikk en henvendelse på messenger fra en representant for driverne i Salsnes gjestehavn med ganske grove beskyldninger om at vi ikke hadde betalt for oss etter besøket der forrige helg og at vi hadde vært sett der flere ganger i løpet av sommeren uten å betale for oss. Nå er jo jeg en ganske så pedantisk person og hadde ingen problemer med å dokumentere at vi både hadde betalt og at vi ikke hadde vært der siden i april. Bloggen min dokumenterer jo alle båtens beveglser året gjennom. Jeg hadde nok ikke reagert særlig på at de hadde kommet med en høflig henvendelse om at vi kanskje hadde glemt å betale for oss, men dette var absolutt ingen høflig henvendelse. Hva om andre, som ikke er like kontrollfreek som meg har fått samme behandling og ikke har kunnet redegjøre for verken betaling eller besøk i havna 🙁 Tenke seg til at vi faktisk har hatt dårlig samvittighet for at vi ikke har besøkt Salsnes gjestehavn i sommer. Jeg har riktignok fått en unnskyldning i ettertid, men det blir nok lenge til Amica II besøker Salsnes gjestehavn igjen. Vil absolutt ikke risikere å bli uglesett flere ganger. Det var en uhyggelig opplevelse som ikke inspirerer til senere besøk.
Nå blir nok Amica II liggende i båsen sin en stund fremover, mens rederen er ute på jobb og senere mens vi pleier familielivet. Hvem vet, kanskje var dette årets siste båthelg……….
Ella

Været ved avgang var helt upåklagelig.
1. lettmatros og bestefar kikker på båter, like ivrige begge to
Så drar ungdommene heim for å legge lettmatrosene, mens gamlingene drar på en liten trimtur
Det er en nydelig stille kveld med en liten nymåne.
I år er det også kommet opp en liten utsiktshytte på toppen. I november måned er den opplyst med rosa lys for å minne oss om brystkreftsaken.
Inne i hytta er alt opplyst i rosa. Vi passet selvfølgelig på å få navnene våre i trimboka
Utsikt mot utløpet av elva Namsen og den gamle Namsenbrua
Nede i byen igjen kan vi tydelig se den rosa opplyste hytta på toppen av fjellet
Det er blitt lørdag og bestemor og 1. matrosen koser seg i sandkassa
mens bestefar underviser matrosen og sambo i bruk av malingssprøyte. En må jo ha litt nytte av at en har en far som er maler av profesjon. De har nok noen timer foran seg med både malingsprøyta og annet verktøy før den nye residensen er innflyttingsklar. Leiligheten i 1. etasje er på det nærmeste ferdig, mens hovedetasjen fremdeles er på nedrivingsstadiet.
På tur ut Lauvøyfjorden med Faksdal som mål. Like etter at sola har forsvunnet blir det noen nydelige farger i horisonten.




