Forfatterarkiv: amica

Sommer i mai 24.05 – 02.06 2024

Mot normalt kom sommeren ti Namdalen allerede i slutten av mai. Selv om vi begge egentlig er pensjonister, var rederen på jobb denne fredagen, så det ble kveld før vi kunne løse fortøyningene. Vi la inn et besøk på Salsnes, slik at vi kunne få til et lite treff med lettmatrosene før vi køyet for kvelden.


Fra førstematrosens sommerbolig på Salsnes får vi med oss en nydelig solnedgang.

Nærmeste nabo i båthavna på Salsnes var ei gås som ruget på 5 egg. Den brydde seg egentlig ikke så mye om oss, før vi begynte å se på den, da fløy den. Etter at vi hadde gått inn i båten kom den tilbake.

Lørdag formiddag forlot vi Salsnes i blikk stille sjø. Målet for lørdagskvelden var Hamnvik på Utvorda i Flatanger kommune.

På tur over Folla med brisen i ryggen koser vi oss med jordbær. Slike dager er ikke hverdagskost her på Namdalskysten og slettes ikke i mai. Vi brukte omtrent så mye tid på turen fra Salsnes til Utvorda som det er mulig.

Så har vi funnet oss en plass ved kaia i Hamnvik. Dette er ei uthavn og den har verken strøm eller vann. Da vi ankom lå det allerede 2 båter ved kaia. Middagen er unnagjort og vi koser oss med solnedgangen.

Enda noen båter er ankommet og for å si det sånn, så ble det ikke akkurat en kveld for å nyte stillheten. Utpå morgenen ble endelig stereoanlegget dempet og vi gamlingene i Amica kunne få oss et par timer med søvn før det var på tide å stå opp for å nyte godværet.

Etter frokost forlot vi Utvorda og satte kursen rett over Folla mot Sør-Gjæslingen. Målet for dagen var Rørvik, men været var alt for godt til å gå direkte dit.

Det ble nok en dag med solkrem, solbriller og solhatt på flybridgen

Rederen koste seg med kamera, samtidig som den bleke vinterkroppen fikk smake på det deilige solskinnet.

På plass i båsen vår i havna på Rørvik kunne vi følge med på floingen som nærmet seg fra sør. Himmelen ble mørk og fikk merkelige farger som gul og rød og grå og vi fikk et heftig tordenvær.

Til slutt kom regnet og Amica fikk seg en skikkelig vask.

Mandag ettermiddag satte vi kursen hjemover igjen, mens vi inntok middagen på flybridgen. Det var på tide å ta en tur hjem for å klippe plenen og legge inn et besøk hos rederens foreldre. Vi tilbragte natt til tirsdag hjemme før vi igjen mønstret på Amica 2. Vi hadde lovet yngste lettmatros båttur, så denne gangen var skuta lastet med leker og lesestoff for smårollinger. Vi hentet lettmatrosen i Namsos, der han kom rett fra barnehagen. Gjett om «tantene» og resten av barnehagebarna hadde blitt informert om at han skulle på båtferie med bestemor og bestefar!

Han mønstret på og vi tok middagen mens vi lå ved kai. Desserten skulle vi ta under fart. Mens bestefar satt i førerstolen og bestemor begynte å forberede desserten, utforsket lettmatrosen det meste av båten. Han var imidlertid ganske lysten på dessert og hoppet litt rundt i sofaene bak ryggen på bestemor. Plutselig ble det et smell og et hyl.

Lettmatrosen tok en salto ned fra sofaen, landet på hodet og traff samtidig dørstokken ut mot bakdekket med siden av hodet. Etter en samtale med faren, som var på tur til hovedstaden på kurs og en videokonsultasjon med legevakta, ble det bestemt at det beste var at de fikk lappe sammen rifta. Det er litt vanskelig å stripse sammen sår med så mye hår rund. Vi gav full gass og kom oss til Seierstad og båtplassen vår, så over i bil, med ferje og videre med bil til Namsos. På legevakta knøt de sammen håret for å holde såret sammen og la deretter kirurgisk lim på for å holde det hele sammen. 4-åringen var tapper som en kriger og kom knapt med en lyd.

Til slutt ble det en flott bandasje og så is, før vi kunne kjøre tilbake til Seierstad og fortsette båtferien

Litt tidtrøyte for både store og små, mens de venter på at frokosten skal bli ferdig

Så er vi kommet oss på stranda og endelig kan vi nyte desserten som egentlig var ferdig til servering dagen før, akkurat da lettmatrosen landet på hodet i dørken.

Badetemperatur på over 17 grader, da må man jo bare komme seg ut i sjøen.

Selv om bandasjen forsvant utpå morgenkvisten sitter lappen godt fastlimt i håret og såret, og legen sa ingen hårvask på 4-5 dager, så da var det viktig å holde hodet over vannet.

Bestemor tok også sjansen på en dukkert.

Når en er på sin første tur med bestefars båt, må selvfølgelig motorrommet også inspiseres.

Ikke alle var velkommen på lugaren 🙂

Etter tre morgener med byggevirksomhet var byggverket endelig ferdig og lettmatrosen var ikke lite stolt.

Båtferiens siste dag og vi er kommet til Salsnes, der lettmatrosen skal mønstre av. Først må imidlertid krabbefiskelykken prøves.

Det viste seg å være dårlig med krabber, men et par snegler lot seg lure.

Fredag kveld ble lettmatrosen hentet av opphavet og dro hjem til sommerhuset. Amica ble liggende på Salsnes til neste morgen, da dro vi ut for å prøve fiskelykken. Etter et par seier, fant vi imidlertid ut at det var på tide å få gjort unna vårens poleringsarbeid. Vi dro til Brakstad på lørdagskvelden og brukte søndagen til å polere overbygget nesten ferdig før vi avsluttet båtferien for denne gangen og dro hjem for å steke sei.

Amica på land desember 2023-mai 2024

Under båtpussen våren 2023 oppdaget vi ganske mye tæring på aksling og propell på Amica. Hun hadde også noen skader på skroget som måtte fikses. Vi bestemte oss for å bruke båten sommersesongen 2023 og sette henne på land vinteren 2023/2024. Vinteren kom allerede i starten av oktober 2023 og det la tykk is i havna på Rørvik der Amica lå. Like før jul fikk vi noen dager med litt mildere vær og vi kom oss ut av havna og fikk flyttet henne til Marøya. Vi fikk avtale om at min bror skulle være behjelpelig med å ta henne opp, når Rørvik Marina hadde tid til å ta løftet. Noen ganger må en bare uhemmet utnytte slekta.

Bildet er tatt av lillebror Trond da hun ble tatt på land 20. desember

Allerede i slutten av januar fikk vi slipt og pusser skrogskadene og da varmen kom i mai var det bare å sparkle og slipe og legge på primer.

Selv om det var litt kald nordavind, gikk vi i gang med polering av skroget mens vi ventet på leveringen av propell og aksling. Sjøvannspumpen fikk seg også en overhaling.

Det viste seg å være noen problemer med leveringen av den propellen vi skulle ha, så det tok litt tid og vi begynte å bli litt frustrerte. Etter litt fram og tilbake og noen samtaler med Rørvik Marina og Sleipner ble det bestemt at vi skulle går for en propell med litt andre mål enn den opprinnelige og den kunne Sleipner levere ganske raskt. Da ble det 24×31 i stedet for 25×30. Propell, aksling, klemflens og pakkboks ble levert i løpet av en ukes tid og vi begynte å tro at vi skulle komme oss på sjøen i løpet av mai.

Vi gikk i gang med bunnsmøring mens vi ventet

Så er den nye propellen på plass og her mangler bare roret, så er vi klare for sjåsetting

Endelig kom dagen vi hadde ventet på ,13. mai, strålende sol og 22 grader. Det ser litt skummelt ut med den store båten på den lille trucken, men vi ble virkelig imponert over hvor rolig og raskt det foregikk. Ingen rykk og napp, bare rolige bevegelser, det så nesten ut som båten ikke veide noen ting.

Her er hun klar for å senkes ned og rederinnen hadde ganske mange sommerfugler i magen, kunne dette gå bra?

Jo da det gikk så bra så, sakte og rolig ble hun senket ned og rederen kunne hoppe om bord under senkingen. Gaflene lå på plass under båten helt til rederen hadde fått startet opp og fikk kontrollert at den nyoverhalte sjøvannspumpen leverte kjølevann og at båten var tett. Alt så ut til å fungere greit og de kunne fjerne gaflene og skyve henne ut for å kople inn den nye propellen.

Etter en tur innom havna på Rørvik for bunkring av diesel og vann gikk ferden over Folla og heim til Jøa i nydelig maivær. Amica har to hjemmehavner, en på Seierstad på Jøa og en på Rørvik.

Etter ankomst hjemmehavna ble det en liten rundtur for å kjenne skikkelig på sjølufta etter så mange måneder på land. Rederen koste seg med endelig å være tilbake i skipperstolen.

De neste dagen ble brukt til å vaske og polere litt mer. Det var utrolig mye sand og støv både ute og inne. Vi er ennå ikke i mål med poleringen av overbygget, men vi er jo bare nødt til å kose oss på sjøen i det flott maiværet som vi har nå. Poleringen finner vi nok igjen senere.

16. mai var det klart for langhelg og vi satte kursen mot Brakstad. Det var annonsert med åpen pøbb 3 kvelder og vi hadde sagt at vi kunne hjelpe til.

Som vanlig er det helt fantastisk utsikt fra Pøbben når værgudene er med oss

Bevertningen er det heller ikke noe å si på

Nasjonaldagen ble også feiret i båten, i alle fall deler av den. Vi dro hjem for å få med oss barnetoget, men så gikk ferden tilbake til Brakstad og Amica.

Pinseaften og 1. pinsedag var været tilbake til vind og regn igjen og vi koste oss i havna, men 2. pinsedag var vinden stilnet og sola tittet fram igjen, så da ble det en snartur over Folla til Rørvik for å hilse på slekta og se til leiligheta vår på Rørvik.

Selv om vi egentlig er pensjonister nå, skal vi jobbe noen dager nå før vi flytter om bord igjen. Det er jo greit å tjene en ekstra slant til diesel og reparasjonene i vinter var heller ikke helt gratis, så det kommer godt med.

08.09-17.09.2023 To båthelger i nærområdet

Vi hadde nok fått med oss noen flere suvernirer enn de vi hadde i kofferten hjem fra England, så den første helga etter hjemkomsten gikk med til å pleie koronaen. Etter vel ei uke var vi imidlertid klare for å mønstre på vår egen båt. Det ble litt forskjell fra kanalbåten, både når det gjelder lengde og bredde. Farten derimot er ganske ofte omtrent den samme som på kanalene. Vi dro ut på fredags kvelden og havnet selvfølgelig på Brakstad. Værutsiktene var egentlig gode, men likevel regnet det hele kvelden

Lørdagen var det flott vær og vi kunne avduke flybridgen. Vi la turen rundt øya Elvalandet og bukte omtrent hele dagen på den turen. Her passerer vi under Svartdalsfjorden bru i kanalbåtfart.

På tur inn til Nufsfjorden


Kveld i Nufsfjorden

Også søndag var det ganske bra vær og det ble en liten trimtur til fots. Utsikt mot Nordsundet bru og Briksillan


Båtene i Nufsfjord Havanna

Så er det ny helg og vi kom oss så sent ut, at vi havnet i Nufsfjorden denne helga også. Lørdag var det vind og regn på formiddagen, men det ble bedre utover ettermiddagen, så da flyttet vi til Fosnesvågen. Det var meldt bedre vær på Søndag og rederinnen hadde lyst til å prøve fiskelykken.

Flott vær for fiske på Folla. Det ble ikke så store fangsten, men vi koste oss i godværet

Vi fikk et par brukbare lyrer, som ble klargjort til fiskekaker. Noen makreller ble det også. De blir til agn i krabbeteinene. I tillegg fikk vi denne raringen, som ligner mest på en akvariefisk. Den ble fotografert og kastet ut igjen. Vi har ikke gjort noen anstrengelser for å finne ut hva slags fisk det var enda.

Nesten for godt vær til å dra hjem, men selv om vi er blitt pensjonister, kan vi ikke bare være på sjøen likevel. Vi har begge fått oss pensjonistjobber. Dieselen koster jo litt, så det er greit å spe på pensjonen litt.
Mandag ble det fiskekaker av lyr til middag 🙂