Fredag og solskinn med kald vind fra Nord, spesielt i Nærøysundet. Vi har bestemt oss for at det var tid for krabbefiske. Vi tok med oss to teiner og dro ut i sundet for agnfiske. En stor og fin makrell var det første vi fikk. Egentlig litt for fin til krabbemat. Det neste som bet på var en stor sei. Den var i alle fall for god for krabbene, men den ble filetert og fryst ned. Krabbene kunne få avskjæret, sammen med makrellen.
Fortøyd ved gjestekaia på Eidshaug kunne ankerdrammen inntas på flybridgen dersom vi kledde oss godt.
På kvelden ble det medbragte reker med tilbehør til middag/kvelds
På kvelden stilnet vinden helt men temperaturen var ikke noe å skryte av, den var nok tosifret på dagen, men på kvelden inneholdt den nok bare ett tall.
Lørdag morgen dro vi først ut og satte teinene. Agnposene var godt stappet med fisk og vi hadde godt håp om å lure krabbene.
Senere ble det en liten tur mellom øyene i Risværet. Et gammelt øysamfunn der det bodde mange mennesker, de hadde skole, postkontor, butikk og lensmann, før øyene ble forlatt og husene ble stående til nedfalls. De rønnene som ble stående igjen ble overtatt av sauene som som gikk ute på øyene. Været ble solgt flere ganger og nåværende eiere overtok for noen år siden. De har bygd opp en del av bygningene, som nå ser skikkelig staselig ut. Stedet brukes nå til eksklusiv turisme og innimellom selges det turer dit.
Midt på dagen presset vi oss inn i havna på Gjerdinga. Vi er egentlig litt for store for denne havna, men vi fikk da lurt oss til en plass ytterst på piren. Det er egenlig ganske mange gjesteplasser der, men en grunne midt inne i moloen gjør at det blir litt trangt for større båter å komme inn der.
Denne dagen kunne ankerdrammen inntas i bare t-skjorte, kanskje for siste gang denne sesongen?
Også her ble det en liten topptur. Øyrshatten er øyas høyeste punkt på 117 meter over havet. Som vanlig når vi prøver oss på toppturer stemmer ikke kartet helt med terrenget. Vi sliter litt med å finne de merkede stiene. Det stod oppslag med kart nede ved havna og vi tok til og med bilde av kartet for å være sikker. Vi hadde jo sett for oss at det meste av turen skulle gå på fjell og oppover, men det viste seg at vi havnet i et område med gammel dyrkajord som lå brakk. Det var langt tørt gress og skikkelig vått i bunnen. Vi fant fram Norgeskart.no og fant en annen sti opp på fjellet. Denne stien gikk gikk rett fra en vei og opp på fjellet og det passet bedre for oss som ikke hadde med verken turstøvler eller turklær.
Flott utsikt nordover not Leka og Vega og innover i Eiterfjorden. I Eiterfjorden har vi ikke vært enda, så det er på lista vår.
Utsikt mot Nord-Salten og Eidshaug. Ferja er på tur over sundet fra Eidshaug mot Gjerdinga. Det bor ca. 20 fastboende på Gjerdinga. Mange har også feriehus der. Flere av de fastboende pendler med ferja hver dag til jobb på Kolvereid eller Rørvik.
Endelig på toppen etter at vi hadde rotet oss litt bort i starten.
Tilbake i Amica igjen ble det et glass hvitvin på taket for rederinnen mens rederen koste seg med forballkamp på TV’n. Seier til RBK ble det også 🙂
På kvelden var det på tide å tre på flybridgekalesjen igjen. Er nok ikke sikkert den kommer av igjen før vi skal legge på vinterkalesjen.
Etter frokost på søndag dro vi ut for å trekke teinene. Det så ikke så ille ut med ca. 30 taskekrabber i de to teinene. Godt at vi tok med bare to teiner.
Turen heim til Rørvik var unnagjort på rundt en halvtime. Vi dro straks heim for å koke og renske krabber. Det var ikke vordsomt med mat i krabbene, men ingen av dem var helt tomme.
Det ble krabber med tilbehør både på søndag og på mandag og enda har vi litt i fryseren også, som vi kan gi bort til datteren.
