Månedlige arkiver: august 2011

25.08-28.08.11 Sommeren er ikke over ennå

Torsdag 25. august ankom en hastepakke fra Maritim med ny trykkvannspumpe og rederen gikk straks i gang med monteringen. Nå gjenstår det å se hvor lenge det varer før nye problemer oppstår :pray:

Torsdag ettermiddag var det planlagt sosial tur rederinnens arbeidskammerater. Skyssbåter var Success og Amica II.

Været ble selvfølgelig akkurat slik vi hadde bestillt det 😎

Succsess på tur ut fra Brakstad, gjennom Måsskjærleia med Abelvær som mål.

Vel fremme i Abelvær, var det først forfriskninger på kaia. Etterpå var det
bacalao og dertil egnet drikke, kaffe og kake på Styrmanden.

Etter middagen var det trimtur og sightseeing i Abelvær. Noen tok turen til fots,

mens andre leide kamel 😉

Det flott klubbhuset til Abelvær båtforening.

Etter trimturen, returnerte vi til Brakstad, der kvelden ble avsluttet på «Pøbben» med verdens vakreste solnedgang.

Mens de andre måtte dra hjem for å være uthvilt til en ny arbeidsdag, hadde rederinnen til Amica sørget for å bevilge seg en fridag og vi kunne tilbringe natten ved gjestekaia på Brakstad. Fredag formiddag dro vi til Namsos for shopping. Etter et par runder i butikker, inntok vi middagen på restaurant før vi satte kursen utover mot Folla igjen. Kvelden ble tilbragt ved kaia i Fosnesvågen. Der lå vi som eneste båt og koste oss i det flotte været. Lørdag formiddag hadde vi først besøk ombord av rederens foreldre og tante og onkel. Etter at vi hadde kost oss med kaffe og vafler sammen med dem, var det tid for å prøve fiskelykken.

Har det så travelt med fiskingen at jeg har nesten ikke tid til en dusj, før vi drar inn til Brakstad, men mat må man jo ha, så da må en bare gjøre flere ting samtidig. Alt vårt «strev» til tross, den store fangsten bestod av en sei og en makrell. Vi fikk masse småsei, men den kastet vi ut igjen. Rederinnen er ikke så veldig begeistret for sei. Vi hadde imidlertid en kjempefin dag med helt vindstille varmt og deilig vær. Sommeren er så absolutt ikke over

Etter å ha kost oss med fisk til middag, ble nok en kveld avsluttet på Pøbben sammen med hyggelige venner.

Søndagen opprant med samme deilige været og vi ble sittende på kaia å kose oss.

Noen har bedre fiskelykke enn oss, kan det være noe med hallet? :crazy:

Utpå formiddagen var det skotthyllmesterskap, der hver båt stillte med eget lag. Lag Amica endte sevfølgelig på sisteplass. Vi må nok legge oss i hardtrening.

Vinnere ble Ella (flott navn på en båt:) med Synne på en god andreplass. Her har rederne på Ella akkurat mottatt premien sin.

Etter nederlaget på skotthyllbanen, kaster vi loss og drar ut for å prøve fiskelykken igjen. Denne gangen på inne i Seierstadfjorden, men også denne dagen ble det bare kattefisk (småsei). Så var nok ei flott helg på sjøen over og Amica ble lagt i båsen sin for å vente på neste helg.

Ella og Geir

19.08-21.08.11 Stadig problemer med ferkvannsopplegget.

Helga nærmer seg og midt på fredagen ringer rederen og forteller at helikopterflighten fra Nornefelet er utsatt og han vil komme hjem sent på fredagskvelden :headbang: Vi har planlagt å kaste loss straks han kommer hjem, men sånn er det å jobbe offshore. Selv om de lange friperiodene er et pluss, er usikkerheten rundt hjem/utreise noe en må regne med.

Rederinnen er tidlig ferdig på jobb på fredagene, så da er det bare å gå i gang å gjøre alt klart ombord i Amica II.

Vi har bevilget oss nye håndklær med monogram. Takk for tipset Briggfruen

Utpå kvelden får vi en ny nabo i båthavna. Gratulerer med flott ny båt Moro at det kommer enda en båt av samme type som vår.

Klokken var næmere halv 11 på kvelden da rederen endelig var hjemme og vi satte umidddelbart kursen mot Brakstad. Etter å ha lagt til ved kaia, var det tid for tannpuss og :sleep: da oppdaget vi at trykkvannspumpa hadde tatt kvelden. Den var ny i mai 2010, så det var litt overraskende. Ikke var den spesiellt billig heller. Lørdag morgen ringte rederen rundt til de forskjellige båtsjappene i nærområdet. De eneste som hadde pumpe på lager, var Brygga Båt og Fritid i Namsos, så vi satte kursen dit.

I Namsos var det martna og ganske fullt ved gjestekaia midt i byen. Vi fant en plass under bauen på redningskøyta. De hadde åpen båt og Eliasbåtkjøring for barna.

Vel framme i Namsos, fikk vi pumpa bragt på kaia :clap: men akk, da vi åpnet eska pumpa lå i, viste det seg at det manglet et par vitale deler. Dette var den eneste pumpa de hadde :headbang:

Vi fikk imidlertid tips om at Biltema hadde pumper og vi kjøpte denne. Det vi ikke tenkte over, var at dette var en impellerpumpe, som ikke stanset når den hadde fått opp trykket. Dette var vi uvandt med og allerede før vi hadde nådd Merranesset (5 min. fra Namsos) på hjemturen, hadde vi vi klart å brenne opp den nye pumpa :blush: der fløy 1200 kr rett ut av vinduet, eller kanskje rett ut med vaskevannet. Det var ikke annet å gjøre, enn å sende bestilling på ny pumpe til Maritim. Håper denne varer litt mer enn 5 min i alle fall.

Etter fiaskoen med pumpa, dro vi tilbake til hjemlige trakter igjen. Ved Fosnesodden gjorde vi en liten stopp for agnfiske. Vi fikk et par seier, som vi brukte til agn i de nye krabbeteinene våre. Vi satte ut teinene i Brakstadsundet, før vi dro tilbake til Brakstad. Kvelden ble tilbragt på Pøbben i koslig lag med både båtfolk og fastboende.

Søndagen kom med nydelig vær og vi ble liggende ved kaia utover dagen. Ved kaia lå også denne tyske båten, en vakker Grand Banks på vel 40 foot. Drømmebåten…

Sammen med hyggelige båtentusiaster fra Vikna, koste vi oss på kaia i solskinnet.

Med sambygdinger på besøk, måtte vi jo bare åpne pøbben, slik at de kunne nyte vår gode :cheers: Håper det smakte så godt, at de fikk lyst til å komme tilbake :smiley:

På ettermiddagen dro vi ut for å dra teienene våre og sannelig var det noen som hadde latt seg lure.

Det ble faktisk 17 krabber til sammen, i de to teinene. Så mange krabber har vi ikke fått på to teiner tidliger, så de nye teinene så ut til å gjøre nytten. Det viste seg imidlertid at det var lite mat i krabbene ennå, så vi venter litt med å sette ut igjen.

På kvelden prøvde vi fiskelykken, uten at det ble noen storfangst av det. En brukbar sei og en makrell ble fangsten.

Sei i denne størrelsen fikk vi ganske mye av, men de kastet vi ut igjen, vi har jo ingen katt 😉

Ella og Geir

24.07 – 27.07.2011 Heimturen

Heimturen startet rått og brutalt søndag formiddag. Etter å ha kommet ut av Nordre Sundet fikk vi været rett mot og stampet i krappe stømbølger i 5-6 timer :puke: Jammen blir det mye fet og fin krabbe ved Jærens Rev denne høsten. Det var kun en av oss som fikk med seg frokosten videre.

Vi er like ved Tananger, sammen med flere båter fra Romsa kystlag. Nå er det verste over og våre ansikter begynner å anta normal farve igjen. Vi hadde flere plastbåter på 28-34 foot sammen med oss og de måtte ha en urolig ferd. Mens jeg hang over ripa og «beundret propellvannet», hadde jeg utsikt til en Viknes 1030 og rett som det var ble den helt borte i bølgene, for så å dukke opp igjen. Glad jeg ikke var ombord i den.

Vi nærmer oss Haugesund og her er det noen som er forberedt på det værste :pray: Blir jo ikke så mange av hver art de får med seg, men det føles kanskje som en trygghet likevel.

Framme i Hugesund ligger kystvaktskipet Tor og venter på oss, så er det vel tid for en kontroll igjen da 😉

Vi har imidlertid et oppdrag som venter oss på Vibrandsøy. Tre stabler med eikeplank som skal fraktes til Uthaug lastes ombord.

I mellomtida er vi blitt boret av kystvakta og de bringer med seg mat til oss. Er vi sterke i trua kan kanskje de tre fiskene mette et helt båtmannskap :saint:

På Vibrandsøy bygges Draken Harald Hårfagre og vi er så heldige å få komme inn å få se på byggverket.

Litt av et byggverk. Skipet blir 34 meter langt, det vil trenges 100 mann for å ro det. Det skal ha 50 årer og det må være 2 mann på hver åre. Skipet skal ha et seil av 300 kvm råsilke. Dette seilet syes selvfølgelig på Seglloftet på Jøa. Det vil måtte 12 mann til for å seile skipet. Det bygges i eik importert fra Tyskland.

Nærbilde av sømmen.

Omtrent slik vil forstavnen se ut. Dette er bare en modell av dragehodet.

Båtens strategiske mål.

Materialene må hele tiden holdes fuktig for at de skal bli gode å jobbe med. Det var kapp av disse materialene i de stablene som vi lastet ombord.

Hvor er så dette tatt? Vil tro det er et sted like sør for Måløy, noen som vet?

Passering Måløy

Så står Stadthavet for tur igjen, litt heftigere enn på sørtur, men likevel ikke værre enn at alle fikk med seg mageinnholdet over.

Siste bildet jeg tok var på Uthaug på Ørlandet, der eikeplankene ble losset.

Vibrandsøy og Uthaug var faktisk de eneste stoppene vi hadde på hjemturen, ellers gikk vi kontinuerlig i nesten 3 døgn. Ombord virket det meste som det skulle. Styrepumpa sluttet å fungere på sørtur, men når noe skal ryke er jo ikke det det værste som kunne sje, vi hadde jo alternative måter å styre på.

Vi hadde imidlertid en skremmende opplevelse ved øya Askrova i Brufjorden, Flora: Vi passerte mellom to lykter og vi holdt ganske mye til venste i leia fordi to båter på ca 30 foot passerte på vår styrbord side. De passerte i god avstand, uten noen problemer. Vi hadde også en Saga 25 kommende mot oss på vår babord side. Plutselig kom en 65 foots Princess ved navn Kanikoli strykende langs vår babord side og presset seg frem. På ais’en kunne vi se at den holdt 24,6 knop. Den var i alle fall ikke mer enn 10 meter fra oss og vi kunne faktisk se føreren rett i øynene. Sagaen som kom i mot måtte bare stoppe og vente til Kanikoli hadde passert lykta før den kunne fortsetter. Vi, en 60 foots kutter på 45 tonn fikk omorganisert alt innholdet i byssa, hvordan hadde da de stakkarene i Sagaen det? Vi prøvde å kalle opp Princessen på VHF’en, men selvfølgelig fikk vi ikke noe svar. Jeg pleier vanligvis være forsiktig med å henge ut noen på nettet, men dette er den værste grisekjøringa jeg noen gang har sett. Folk som skaper slike farlige situasjoner, fortjener å bli hengt ut.

Alt i alt var turen en stor opplevelse for oss, som er vandt til å plaske rundt på Namdalskysten i tosomhet. Vi synes at vi lærte mye, spesielt om navigering, bruk av kart og instrumenter ombord. Selv er jeg ganske stolt av at jeg klarte å gjennomføre turen uten å kjenne den minste antydning til panikk, selv om jeg ba meg fritatt for å stå til rors når jeg syntes båten ble for urolig. Da trivdes jeg best på bakdekket. Vi fikk sett deler av kysten vår, som vi nok aldri kommer til å oppleve fra egen båt, vi traff mange hyggelig mennesker og fikk prøve hvordan det er å gå vakter ombord til alle døgnets tider.

Ella og Geir.