Så forlater vi Lovund og begir oss innover igjen. Det er et nydelig vær og vi siger bare innover.
På Nesna traff vi en gubbe som fortalte oss om noe som het Kjerkleia og den bestemte vi oss for å prøve. Den var ganske godt merket, men det var holmer og skjær og ganske så grundt. Vi seg bare fram og var nøye med å holde utkik
Her skal det være en åpning et sted som vi skal igjennom :sweat:
Noen steder var det staker.
Her er vi kommet gjennom det værste og inn i et trangt sund med bebyggelse på begge sider.
Her på Geitholmen har noen et flott sommersted.
Så er vi kommet frem til kveldens bestemmelsested, Sleneset i Lurøy. Vi har hørt mye skryt om den havna og det er virkelig koselig her. Den første vi møtte på kaia lurte på hvor vi kom fra. Vi fortalte at vi kom Kjerkleia fra Lovund. Han ble nokså imponert over at vi hadde gått der, han fortalte at det ikke var så mange som våget å gå der med slike båter som vår. Men egenlig er det jo bare å være forsiktig og holde utkik. Når det er klart vann og blikkstille slik som i dag, såser en jo hver minste sten, og dem var det ikke mange av, det var for det meste sandbunn mellom øyene.
Etter ankerdrammen ble det selvfølgelig en liten spasertur for å se seg om.
Slike fyrtårn er ganske vanlig ved gjestekaiene på Helgelandskysten. Jeg tror de fleste av dem er hentet fra lykter som er skiftet ut langs ledene.
Her er det ganske mange gjesteplasser, mange av dem tilhører lokalbefolkningen og medlemmene i båtforeningen som driver havna. De benytter dem om vinteren, men om sommeren har de båtene sine ved brygger rundt omkring slik at plassene er ledige for gjester.
Ella og Geir
