Rederen kom hjem fra Nornefeltet på torsdag kveld, så da var vi klare for båthelg på fredag ettermiddag. Med fulle tanker, både diesel og vann la vi i veg, selv om været ikke var det aller beste, frisk bris fra vest og regnbyger. Vi var imidlertid forberedt på at det ville bli fjordfart denne helga også. Folla frister ikke når vinden kommer vestfra.Vi hadde imidlertid ikke kjørt langt før vi merket at noe var galt. Yalmar nektet å være med lenger enn til 1500 omdreininger under gange, koblet vi fra virket alt normalt.

  Da var det bare for rederen å stupe ned i underetasjen.

Etter en stund ble det klart at det var tuboen som hadde satt seg. Der fikk vi straffen for at vi drar rundt i snekkefart det meste av tiden. Rederen fikk løsnet turboen men den var jo selvfølgelig full av sot. Vi måtte frem med instruksjonboka, der vi fant en oppskrift på turbovask, men der måtte det selvfølgelig spesialvæske til, og det er det ikke enkelt å skaffe på momangen her ute blant holmer ogs skjær. Redern hadde imidlertid en erindring om at han hadde lest at Zalovann kunne brukes til turbvask. Det ble en rask telefon til rederinnens mekanikerlillebror, som så mange ganger før. Han kunne bekrefte at også verkstedene bruker Zalovann til tubovask.

Da var det bare å ta en rask sving innom «Supern» på seierstad og skaffe tilveie ei sprutflaske.

Kjøre motoren på 1500 omdreininger og sprøyte litt sterkt Zalovann inn i turboen. Så får vi bare håpe motoren ikke tar noen skade av dette.

Etter at vi hadde frest rundt litt på maks fart ble det til at vi fant kveldshavn på Salsnes.

Rederinne og byssepike og innimellom skipper, det er mange roller som skal fylles.  Litt frisk salat smaker godt etter en liten tur på sjøen.

i tillegg en liten bit medbragt pai.

Fast morgenrituale i Amica II er at rederinnen brygger kaffe til rederen og te til seg selv, mens rederen hviler på puta en stund til.

Så kom sola frem og rederinnen måtte ta en snartur ut med kamera.

Holmen utenfor havna på Salsnes er en populær fiskeplass og også denne dagen var det fiskere på plass allerde da vi stod opp.  Utløpet av Moelva 

Havna er godt skjermet med molo ut mot åpent hav.

Etter frokost og en liten spasertur satte vi kursen innover i Nordsundet, til Briksillan.

En gammel kjenning. Jøa kystlag sin kutter Straumingen ligger i vinteropplag i Briksillan, men nå er det vel snart klart for å forlate vinterhavna. På sommeren er det Brakstad som er hjemmehavn for Straumingen

Utpå dagen endte vi opp i Nufsfjord Havanna. Her merker vi ikke noe til vestavinden i det hele tatt, men det er ikke akkurat sommertemperatur og vi må kle oss godt når vi legger ut på dagens trimtur

På stien opp fra havna

Så er vi kommet litt opp i høyden og har utsikt utover Nufsfjorden

Nufsfjord Havanna med båtene og bryggene rundt

Så er vi kommet på andre siden av øya Elvaldet og har utsikt mot Myrvika og Nordsundet

Vi tar gamleveien hjem. I dag går veien ned til Nufsfjorden i flere sløyfer ned en bratt bergside. Den ble bygget på slutten av 1980-tallet. Den gamle veien gikk omtrent rett ned og var nesten ikke farbar på vinterføre

Etter turen ble det servert gravlaks med fløtepoteter og sennepsaus

Det ble en nydelig men kald kveld

Snart mørkt

Samme gode været søndag morgen og vi setter kursen ut av Nufsfjorden igjen

Ut mot Gylta med utsikt mot vindmøllene på Hundhammerfjellet

Fra Brakstadsundet ut mot Folla

I vestenden av Brakstadsundet prøvde vi fiskelykken, men med dårlig resultat. 3 små torsker var alt vi fikk 

Middagen ble inntatt ved bøya i Dalavika

Fisken gjøres opp før vi setter kursen heimover. Det ble fisk til middag på mandag 🙂

Nå er det vårpussen som står for døra, men værmeldingene er litt usikre når det gjelder nedbør, så vi får se hva det blir til.

Ella og Geir

Våren nærmer seg og været frister til båtliv, selv om vi måtte ta ei økt med snøskuffe og kost før vi kunne løse fortøyningene.

Vi hadde bare noen timer på oss og nøyde oss derfor med «fiskebankene» inne i Seierstadfjorden. Vi så ikke noe særlig på loddet, men erfaringsvis er ikke det alltid noe å rette seg etter, så vi kastet ut snøret, bare ti minutter unna hjemmehavna. Det tok ikke lang tid før det nappet.

Vi kunne dra opp noen fine torsker. Det er dessverre litt for tidlig for noe mye lever og rogn her inne i fjorden enda, men fin matfisk likevel.

Det gjelder å gi seg før jobben med å bearbeide fisken etter hjemkomsten blir for stor. 7-8 torsker er akkurat psse til oss og svigers. Når det er oppspist drar vi ut på ny fisketur.

Det ble en liten rundtur inne i fjorden, før vi satte kursesn heimover igjen. Med kaffe/te i koppene og noe godt å bite i kunne vi nyte en utrolig flott dag på fjorden.

Vi dro ikke lenger enn at vi kunne se heim.

Etter hvert ble det helt blikkstille.

Turen er snart over og vi nærmer oss havna igjen.

Amica II er på plass i båsen sin igjen – deilig å endelig få byttet propellvann etter flere måneder i kairo.

Vel hjemme igjen ble dagens fangst servert ved middagbordet. I tillegg blir det nok enda et par fiskemåltider før vi må ut på fiskefeltet igjen.

Ella