Ei ukes sydenferie og ei arbeidsuke var unnagjort etter båtpussen og pinsehelga kom med løfter om brukbart vær. Vi dro ut på fredag ettermiddag i regnvær. Første etappe gikk til Fosnesvågen, der ble det middag og avslapning før vi inntok køya.
Lørdag formiddag var det grått men oppholdsvær og vi satte kursen innover Foldafjorden til Fjærangen.
Passering under Lundbroene
Fjærangen er en liten fjordarm i Foldafjorden. Dette tilhører i dag Nærøy kommune, men fra 1.1.2020 deler de skjebne med oss i Fosnes kommune og blir en del av Namsos kommune. Dette er et ønske fra innbyggerne i området.
I Fjærangen var det fine forhold og vi ankret opp helt innerst i fjordarmenDet var så stille at det var vanskelig å se hvor landet sluttet og fjorden begynte.
Vel fortøyd ble det jolletur rundt øyene i Fjærangen
På ettermiddagen kom sola endelig fram og det ble grilling på ei berghylle like ved ankringsplassen
Dagen er på hell og sola er i ferd med å forsvinne for ossSolnedgangen må selvfølgelig forevigesSå er sola bort, men det er like stille og vakkert likevel
Søndag våknet vi til regn og gråvær igjen og vi satte kursen heimover
Godværet var imidlertid ikke langt unna, så det ble til at vi gikk til Kjelbotnet og tilbragte dagen der.
I Kjelbotnet ble det soling på bakdekket og grilling. Værutsiktene for mandagen var ikke særlig gode, så vi bestemte oss for å gå til Nufsfjorden på søndagskvelden. Der ble det sosialt samvær med godt i glasset og strikkeklubb for oss damene før vi krøp til køys ved midnatt.
Mandag hadde karene i Nufsfjord Havanna dugnad på bygging av nye benker til kaia, mens vi i Amica II for det meste var tilskuere.
Vi ble i Nufsfjorden til det var på tide å avslutte båthelga og dra hjem for å forberede ny arbeidsuke.
Om tre uker er vi klare for sommerferie og som så ofte ellers er vi helt uten planer. Det meste av ferien blir nok tilbragt på sjøen, men resten får vi ta som det kommer.
Rederen ankom rederiet etter endt jobbreise på kvelden 16. mai og da var det bare å ta på seg arbeidstøyet og henge båtvogna på traktoren, straks han hadde fått parkert bilen på gårdsplassen.
Så er vi på land igjen og legger kursen hjemover for å tilbringe noen dager på gårdsplassen hjemme.Det var lite rur i år, men som vanlig var eksosslangen ganske begroddEn helt nydelig kveld og det hadde fristet med en båttur på sjøen i stedet for på land17. mai og en ganske så tåkete morgen på nasjonaldagen
Det ble imidlertid en flott nasjonaldag over nesten hele landet, så også hos oss. Vi valgte å feire nasjonaldagen hjemme og kose oss med sen frokost og kaffe og kaker på verandaen. Utpå ettermiddagen tok vi sjansen på å starte med tømming av båten og senere utvendig vask.
Som vanlig ble båten fullstendig tømt og alt ble luftet og tatt inn i huset. Alt som kan vaskes ble vasket. Gardiner, pledd og puter. Også fendertrekk og tauverk fikk en runde i vaskemaskinen
Søndag 19. mai kom det noen regnbyger og da fikk vi lagt inn den nye dørken i forcabinen eller 2. klassesalongen som rederinnen har døpt denne cabinen. Gamle passasjerbåter hadde ofte flere salonger og jo lenger ned i båten, jo dårligere klasse hadde salongene og jo lavere var billettprisene. Her nede ble det teakfiner. Her ferdes vi ikke så mye og det er heller ingen fare for fuktighet (håper vi) så da ble det et billigere alternativ enn isiteak. Nå mangler bare kantlistene, så er alt på plass. Endelig er vi kvitt alle teppene og alt støvet som fulgte med dem.
Godværet er tilbake og vi kaster lengselsfulle blikk ned mot sjøen mens vi vasker og polererSå er traktoren koblet til og vi er snart klare for utsettDet må bare pusses litt før bunnsmøringen
Så har vi vann under kjølen igjen og årets båtpuss er unnagjort på 5 dager, det tror jeg er ny rekord. Nå er rederne så utslitte, at de må ha en ukes ferie før båtlivet kan fortsette. Yr melder om ensifrede temperaturer i kommende uke, så da pakker vi kofferten og begir oss luftvegen til Rhodos for å nyte noen late dager der, sammen med rederinnens mor, som runder 80 på turen. 2. matrosen og hennes mann blir også med.
Så krysser vi fingrene for at godværet er tilbake i Namdalen til pinse for da blir det nok båttur igjen og denne gangen til sjøs.
Nok ei helg med nydelig sommervær i Namdalen og vi kunne forlate hjemmehavna rett etter endt arbeidsdag
Som ellers når det er godvær frister det å sette kursen mot ytterside av Jøa og Brakstadsundet.
Vi fikk en helt nydelig kveld med verdens flotteste solnedgang, utepils på Pøbben og masse hyggelige båtfolk, og ikke minst en vakker solnedgang.
Så er det slutt og sola forsvinner ned i havet på sørsiden av Vikna et sted
Lørdag formiddag og vi rusler en tur rundt havna på Brakstad
Grønne blader i april 🙂
På nykaia kan vi beskue kystlagets vinterarbeid. De har bygget 4 nye prammer under kyndig veiledning av båtbyggeren på Brakstad Gård. Prammene skal brukes til roopplæring for barn. Flott håndverk 🙂
Utpå dagen avtalte vi å møte 1. matrosen med familie på Salsnes, så Amica II satte kursen dit.
1. matrosen hadde investert i ny landstedsbåt, så den måtte selvfølgelig sjøsettes og prøves. Ettersom påhengsmotoren ikke ville gå, var det kjekt at skuta hadde innenbords motor også 😉Så er det lettmatrosens tur til å få være med på tur med nybåten. Båten er vel egentlig tenkt som en «læresegårobåt» for å ha på landstedet, så det kan sikkert bli noen båtturer etter hvert som lettmatrosene får noen år på baken og kan få dra på tur uten å ha med seg opphavet.
På kvelden dro matrosene hjem igjen og Amica II gikk til Kjelbotnet for å tilbringe natten der. Det har en tendens til å bli noen netter der i løpet av sommeren. Vi er ikke lenger hjemmefra enn at vi nesten kan se hjem, men Kjelbotnet er et fint utgangspunkt for mange fine turløyper og stier. Det var faktisk så varmt utover kvelden at vi kunne sitte ute på bakdekket i kortbukse helt til mørket kom.
Ankerdram i solnedgang
Flott kveldshimmel
Søndag morgen etter frokost la vi ut på fottur igjen. Denne dagen var målet Tingstaden.
Så er vi kommet oss litt opp i høyden og kan se over Seierstadfjorden og nesten hjemVi fulgte en gammel sti der folk hadde ferdes mellom plassene i mange generasjoner. Fra tidligere tider har det vært husmannsplasser under storgården Tingstaden i nesten alle vikene rundt området.Etter ca. 4 kilometer var vi kommet så langt at vi kunne se noen av husene i Tingstaden langt under ossSå bærer det nedover. Noen har i sin tid brukt en del arbeidstimer på å tilrettelegge framkomstvegen til Tingstaden. Her har det blitt flyttet mange steiner.
Så er vi kommet ned til husene. Selv om vi stort sett passerer Tingstaden hver gang vi legger ut på båttur, har vi aldri sett husene på gården fra denne siden før.Utrolig nok, da vi kom på nedsiden av husene, gikk ytterdøra opp og sjølfolket kom ut for å hilse på oss. Det er ikke ofte det er folk til stede i Tingstaden så dette var virkelig uventet. Vi ble budt på kaffe og sjokoladekake på solplassen på tunet, med ordene om at det hadde vært slik i alle tider, at når det kom folk til Tingstaden skulle de få kaffe og slik skulle det fortsatt være, så fremt sjølfolket var til stede.
Vi fikk oss en rast og en hyggelig prat og fikk høre litt om gården før i tida og planer for framtida. Nåværende eiere overtok gården for et par år siden, men den hadde vært i samme slekta i mange generasjoner. I dag er det bare skogen som er drivverdig, men problemet er å få fraktet ut tømmeret, når det ikke er vegforbindelse til gården. Nå har de imidlertid fått godkjenning for å bygge jordbruksveg til bruket og det arbeidet er i gang. Det vil nok imidlertid ta en stund før vegen kan ferdigstilles. Vegen skal gå over fjell og daler og det må nok mye sprenging til.
Så er vårt første besøk i Tingstaden over og vi finner stien tilbake gjennom skog, bakker og bekkerTilbake i Kjelbotnet ligger Amica II og venter på oss. Temperaturen har passert 20 gr. og ettermiddagen blir brukt til grilling og soling, før vi tøffer hjemover til kvelds.
Etter en april med deilig vårvær som er gått over i sommer, varsler yr.no nå om at mai skal komme med snø og haglbyger.
Amica II blir nå liggende i båsen sin i to uker mens rederen er ute på offshorejobb, så blir det båtpuss.
