Fremdeles deilig sommervær i Namdalen og også denne helga valgte jeg å tilbringe lørdag og søndag ombord. Nå er det bare en uke til ferien starter og da må båten klargjøres. Første post på programmet var sliping av innvendig dørk. I vår la vi isiteak i salongen oppe, men jeg var ikke helt fornøyd med finishen. Det var litt trådt og litt tungt å vaske. Jeg gikk i gang med vannslipepapir 800 og overflaten ble absolutt annerledes. Jeg pusset så lenge kontorskuldrene mine holdt mens jeg svettet i sommervarmen og dørken ble faktisk mye bedre. Når rederen også har tatt en slik tørn, blir nok dørken helt perfekt 🙂
Lørdagkvelden ble tilbragt med vinglasset og strikkepinnene mens jeg koste meg med blikkstill utsikt utover Seierstadfjorden og en og annen båten som passerte.
Søndag var det vaskedag og innen kvelden kom var Amica II klar for årets båtferie, så nå har jeg en helt uke på å fylle båten med alt for mye ferieutstyr. Tar alltid med en masse som vi ikke har bruk for, men på våre kanter må en være forberedt på både sommervarme og ensifrede temperaturer. Krysser fingrene for at vi får litt av den varmen som har vært i Sørnorge denne sommeren.
Ella
På turen innover Nordsundet ble det kaffe/te og lefse fra Lierne lefsebakeri
Etter at ankeret endelig hadde fått feste ble det litt mer skikkelig mat skinkepai medbragt hjemmefra stod på middagsmenyen denne kvelden, på papptallerken. I uthavn må en spare på varmtvannet så da er det om å gjøre å ha så lite oppvask som mulig.
Det var grått og overskyet, så kvelden ble ganske mørk
Landtau festet til ei lita bjørk går greit når en ligger i ly for det meste av vær
På fjære sjø var det ikke så mye sjø under båten, men nok til at vi fløt
Kart hadde vi selvfølgelig ikke med og vi hadde glemt å sjekke hvor vannene lå. Vi prøvde febrilsk å få lastet ned kartet på mobiltelefonen, men i Botnan er vi out of Radio Range, så det var det bare å glemme
Vi virret litt fram og tilbake, men det var ganske tettvokst rundt oss og ikke så enkelt å se hva terrrenget hadde å by på
Til slutt fant vi et Trappavatnet. Selvfølgelig måtte vi prøve den medbragte fiskestanga, men dessverre ble det dårlig med fisk. Vi fikk nok ta til takke med skinkepai til middag denne dagen også
På tur tilbake kunne vi se Amica II langt der nede. Det var litt bratt å komme ned mot sjøen igjen, og vi måtte lete litt etter en farbar sti, men vi kom oss da ned. Tilbake om bord ble det middag og avslapning etter trimturen
Utover lørdagen stilnet vinden helt og det ble en flott kveld.
Vi dro ut på jolletur med fiskestanga, men desverrre var det ingen som lot seg lure til å bite på
Selv om ørreten ikke lot seg lure fikk vi en fin kveld i vakker natur
På tur heim til moderskipet igjen
Så er sola forsvunnet ned bak fjellene og selv om det er midtsommers blir det merkbart mørkere
Speilblank fjord
Ikke enkelt å se hvor berget slutter og fjorden begynner
Bratte berg og store steiner som er falt ut finner vi flere plasser inne i Røyklibotnet, det har sikkert noe med bergarten å gjøre
Der ligger Amica II Inne i bukta som heter Vestgøten og venter på oss
Kveldens utsikt fra 1. salongen
På turen utover til Brakstad ble middagen tilberedt, pannekaker med bacon og blåbærsyltetøy ble servert så fort vi var fortøyd ved gjestehavna på Brakstad
Solnedgangen måtte selvfølgelig foreviges. Denne kvelden var det to gjestebåter ved kaia og utpå kvelden fikk vi besøk fra den andre båten. Det ble ankerdram og hyggelig båtprat. Alltid hyggelig å prate med noen som deler vår båtinteresse.
Lørdagen kom med speilblank sjø og vi satte kursen over Folda mot Abelvær
Vi hadde flere ganger pratet om at vi skulle seile gjennom det ytterste sundet ved Abelvær og i godværet var tid for å utforske dette sundet.
Storøysundet, kjempefint i stille vær, men i styggvær regner med at Folda bryter inn her
Fjellet var veldig oppsprukket, nesten som på Leka
Det var flo sjø og på det grunneste var det ca. 4,5 meter dypt. Inne i sundet fikk vi melding fra 1. matrosen med familie at de var på tur ut mot ytre strøk, så vi kjørte til land for å kose oss litt med lettmatrosene
Herlig for små føtter å springe på kaia
Se på båtene sammen med bestemor og bestefar er også spennende
Godt å ha en sterk bestefar når en blir sliten i beina
Livet i fjæra må også utforskes. Hvem bryr seg da om at støvleneblir litt for korte 🙂
Selvfølgelig måtte vi ut å prøve fiskelykken også
Lurt å ha fiskestanga i bånd, da er det sjanse for at den blir med hjem igjen også, selv om storfisken biter på. Nå ble det dårlig med storfisk, men en småsei ble det da, og den måtte selvfølgelig bli med hjem.
Så er det på tide å gi bestemor en hadeklem og dra hjem for å koke fisk
Bestemor og bestefar setter kursen mot Brakstad igjen
Så er nok en deilig vårdag på hell
Søndag ble Amica liggende ved kaia på Brakstad mens rederne begav seg ut på en liten trimtur
Det meste av snøen var borte, men det var fremdeles tele i myra, så det var uproblematisk å gå i joggesko uten å bli våt på beina
Så er vi kommet oss litt opp i høyden og har flott utsikt mot øyene sørvest for Vikna og vi kan skimte små hvite prikker ute i sjøen, som forteller oss at båtfolket holder på å våne fra vinterdvalen.
Husene på de to gårdene på Brakstad, brakstadvågen og Rausunda og vestenden av Otterøya
Utsikt mot gjestehavna og utover Folda
Så er vi tilbake ved havna igjen og eierne gjør et forsøk på å sette ut ei ny kai. Dessverre viste det seg at det var litt for lite vann på flo sjø til å få kaia til å flyte, så prosjektet ble utsatt i påvente av høyere høyvann.
Så er vi på tur heim etter ei herlig vårhelg på sjøen.