Vi har lenge vært på jakt etter makrellen, men det har ikke passet seg slik at vi har vært på riktig sted tidligere i sommer, så i dag bestemte vi oss for at dagen skulle brukes til fiske. Vi prøvde oss først ved Gauven i vestenden av Brakstadsundet, men der var det ikke et eneste napp å få, så vi besluttet å prøve oss ved stanga ved Fosnesodden i stedet og der hadde vi bedre lykke.

Her var makrellen i bittet.

Rederen får jobben med å gjøre opp fisken.

Rederinnen ble selvfølgelig ikke helt fornøyd :saint:

Hele fangsten.

Etter at fisken var oppgjort satte vi kursen inn til Brakstad hamn igjen.

Filetering, nok en jobb for rederen, mens rederinnen vasket bakdekket på Amica II rent for fiskeslo.

Fangsten er klar for tilbereding.

Til middag ble det ovnsbakt makrell med masse kvitløk og poteter til og selvfølgelig øl og akevitt. Resten av fisken ble saltet og krydret og ligger i kjøleskapet i påvente av aburøk.

Mens rederen tok oppvasken rodde rederinnen ut med fiskeavfallet, som ble dumpet et godt stykke fra land.

Nå venter en rolig kveld på Pøbben før vi køyer.

Ella og Geir.

Fredags morgen før frokost ble det en rask tur bortom rekebåten like ved gjestekaia for å sikre dagens middag. Etter frokost ble det en rask tur på byen, mest for å besøke båtbutikken «Sekstanten», noe som resulterte i leddpærer til alle lys ombord.

Utpå formiddagen stevnet også Beta inn på havna og jammen var vi ikke så heldige at det akkurat ble en ledig plass på samme kaia som vi lå.

Litt senere på dagen dukket også Orion opp og sammen med dem en barndoms nabo og lekekammerat i sin båt Brenning

I kveldinga ble det ferske reker med tilbehør.

Rederen var fremdeles ikke helt fornøyd med monteringen av den nye radioen og tok seg stadig små økter med å prøve å finne ut av bruksanvisningen, som var på alle mulige andre språk enn norsk.

På kvelden gikk vi først på besøk i Orion, der det ble servert ankers og hyggelig båtprat. Dette var vårt første møte med Orion. Tidliger hadde vi snakket sammen bare på Baatplassen og på VHF’en. Hyggelig å treffe både Orion og Brenning.

Litt senere kom det melding fra Beta om at der var det ost og vin å få og vi sa ikke nei takk til noe av dette. Vi koste oss med god mat og utvekslet erfaringer med båter og båtliv. Kan det tenkes noe hyggeligere enn å prate med mennesker vi deler interesser med? Familien på Beta er det alltid hyggelig å treffe og vi koser oss sammen.

Tidlig neste morgen forlot vi Brønnøysund og begav oss til hjemlige trakter igjen. Værmeldingen varslet det beste været på Trøndelagskysten og vi bestemte oss for å tilbringe de siste dagene av ferien der. Turen heim gikk unna på rundt 4 timer og vel hjemme igjen avtalte vi med mannskapet på Lillan at vi skulle tilbringe kvelden ved gjestekaia på Faksdal. Vi ble sittende ombord i Amica II til langt utpå natta, før vi inntok køyene.

Søndagen kom med flott sommervær og vi inntok felles frokost på kaia før vi dro til Skogøya i Brakstadsundet for å kose oss der i godværet.

Sommerkos ombord i Lillan.

På skogøya er det godt tilrettelagt for grilling og utekos.

Grillmaten er snart ferdig, og noen er sågar snart ferdig med formiddagsluren.

Grillmaten smakte helt fortreffelig

Helga går mot slutten og mannskapet på Lillan må begi seg heim til ny arbeidsuke, mens vi skal fortsette ferien noen dager til.

Ella og Geir

Etter ei rolig natt og en laang frokost på Brakstad, ligger vi nå veid kai i Rørvik. Har vært på en liten handlerunde. Ble litt nytt til båten i dag også, men ikke noe spennende.

Etter handlerunden var det jordbær med fløte på bakdekket i solen.

Vi var også innom å kikket på «nybåten» til en av våre naboer.

En slik Marex Friendship er det garantert ingen andre som har. De har fått seg en virkelig praktisk innredet båt. Gratulerer

Nå er vi snart klare for å sette kursen mot Brønnøysund, der vi har planlagt å treffe fam. Brigg.

Kl 22:45 ankom vi Brønnøysund etter en litt slitsom båttur. Det var antydning til tåke da vi startet turen, men etter at vi hadde passert Leka la tåken seg helt ned og vi hadde ikke mer enn vel 300 hundre meter sikt på det værste :sweat:

I slike forhold er en virkelig avhengig av radar og det er også en stor fordel å ha autopilot. Det gjør det lettere å holde kursen stødig.

Da vi ankom havna i Brønnøysund, så det ganske fullt ut, men en hyggelig båteier forhalte sin båt noen meter og vinket oss inn. Slike båtfolk liker vi

Ella og Geir