Neste morgen var godværet tilbake og vi fortsatte enda noen nm videre nordover
Rødøyløva er vårt neste målTok bare en liten stopp for et raskt toalettbesøk før vi fant veien inn til gjestehavna på Rødøy
Det lå en del båter ved kaia nedenfor klokkergården, så vi fant plass til våre 3 båter ved den innerste av Klokkergården sine kaier. Ved ankomst ble det først lunsj. Vi hadde ganske mye fiskesuppe igjen fra dagen før, men var enige om at vi skulle på fjelltur, så da måtte vi være litt forsiktig med matinntaket. Det er greit å være mett når en skal på tur, men ikke stappmett. Vi spiste en porsjon hver og enda var det mye suppe igjen. Det ble til at vi prakket suppen på en av de andre båtene som lå ved kaia. De ville gjerne ha fiskesuppe til middag og skrøt uhemmet av suppa etter at vi kom tilbake fra fjellturen.
Dit opp skulle viTuren opp ble imidlertid mye enklere en sist vi var på Rødøyløva. Nå var det stentrapp opp, nesten helt til toppenVi begynner å komme et stykke opp i høyden og kan nyte utsiktenUtsikt vestoverHer er vi kommet opp til det første platåetLøva
Her har vi kommet til slutten av trappene og har bare den siste kneika igjen. Noen av oss valgte å stoppe her. Også her er det en fantastisk utsikt
Så er vi på toppen og kan skrive oss inn i boka som ligger i trimkassen derHavna i fugleperspektivGodt med litt drikke og en sjokoladebit på toppenFine hvite sandstrender på vestsiden av RødøyRederinnen på toppen, litt rød i toppenLenger ute i havet ser vi mot MykenSå er gjengen på tur ned igjenRød himmel over Rødøyløva
Etter toppturen ble det grilling på kaia før vi tok kvelden. Neste morgen delte vi oss. Athene gikk til Myken, mens Amica II og Gunstig satte kursen litt sørover igjen
Denne kvelden havnet vi på Indre KvarøyOgså her ble det «topptur«Toppen raget imidlertid ikke så høyt over havetSå er det blitt tirsdag 21. juli og kveldens havn er Hemnesberget midt inne i Ranfjorden
Ranfjorden var lang og baskete med krappe vindbårer, selv om det egentlig var nesten vindstille. Ikke var det særlig mye å se på heller, så jeg er ikke så sikker på at dette kommer til å bli en havn vi kommer til å besøke så mange ganger senere. Hemnesberget var egentlig en ganske stille plass, der omtrent alt var stengt pga. corona.
Ved kai i Hemnesberget lå også tørrfiskjekta Gjertrud av Ranen. Den har vært gjennom en ganske omfattende reparasjon og er vel enda ikke helt klar. Masta mangler i alle fall. Jeg husker jekta var innom her på Brakstad på et trøndelagsstevne i Forbundet Kysten for noen år siden. Da hadde de vært i Bergen med tørrfisk og var på tur heimover
Onsdag og torsdag var det meldt en del vind og regn på Helgeland, så på onsdag morgen ble det til at vi gikk til Sandnessjøen. Amica II til byhavna, mens Athene og Gunstig fant seg plass i gjestehavna sør for sentrum.
Tirsdag kveld så det nesten ut som tankene rett over byhavna hadde tatt fyr.
Vi ble liggende i Sandnessjøen 2 netter før været endelig letnet og vi satte kursen mot Hjertøya i Herøy og den idylliske lagunen der det er så fint å ankre.
Det ble en nydelig kveld til ankers på Hjertøya. På kvelden ble det først reker ombord i Gunstig, før vi rodde i land og gikk litt opp i høyden. Vi satte oss på en knaus og koste oss med solnedgangen bak Dønna. Litt snacks og godsaker i glass ble det også.
Vi hadde egentlig planer om å gå ut gjennom Herøy. Langtidsvarsel lød på godvær hele uka gjennom og vi skulle kose oss mellom holmer og skjær. Da vi våknet lørdag morgen var det imidlertid grått og regntungt og værvarslet var helt omsnudd. Nå meldte det stort sett vind fra vest og regnbyger de neste dagene. Det ble til at Athene og Gunstig halset i veg nedover til Leka, mens Amica II stoppet i Forvik og tok lørdagskvelden der. Tidlig neste morgen startet vi turen sørover på silkeføre.
Torghatten i sikteBrua mellom Brønnøysund og torgetPasserer Helgelandsflesa og vi er tilbake i Trøndelag.
Det var enda tidlig morgen og vi tok oss god tid på Lekafjorden og fikk oss en dusj før vi klappet til kai på Leka ved frokosttid. Der lå også Gunstig og Athene. Gunstig satte kursen heimover på formiddagen, Athene dro på familiebesøk, mens vi på Amica II dro på sykkeltur rundt Leka
Det ble ingen fjelltur på oss denne dagen, men vi fant oss en høyde å klatre opp på, for å få litt bedre utsikt. Her ser vi mot utsiden av Leka og ute i havet øyriket Hortavær.
Utsikt mot Helgeland og VegaDet er fine sykkelforbund på Leka, vegene er ganske flate, men det er noen ganske bratte bakker i tillegg.Nesten på toppen av bakkenFin og rød kveldshimmel også på Leka
Vi ble på Leka til neste dag. På formiddagen blåste det litt, men utpå dagen stilnet det og vi satte kursen mot Rørvik
I Risværet skjer det spennende ting. Været har fått nye eiere, som er i gang med å restaurere bygningeneHer kommer det mørtel fra Måneset med helikopter. Det blir spennende å se om stedet skal brukes privat eller i turistøyemed. Været ligger ideelt til i forhold til båttrafikken mellom Trøndelag og HelgelandSå er vi kommet til Rørvik og her er ryddegjengen i havna i full gang med å plukke blåskjell fra flyteelementene.
Vi ble liggende på Rørvik fra mandag kveld til onsdag. Tiden ble brukt til familiebesøk og avslapning og dessverre lite trim
Seilskjøyta «Ideal» lå ved kai da vi forlot Rørvik onsdag formiddag
Nå var det bare noen få dager igjen av ferien og som vanlig ble de tilbragt i hjemlige farvann. Selvfølgelig ble det noen besøk på Pøbben, men det ble fjelltur også.
Snart på toppen av Skåkkjerringa Noen bratte knauser her også, selv om det ikke kan måle seg med RødøyløvaUte i havet er det temmelig grått, men tåka kom heldigvis ikke inn over land.Utsikt mot gårdene på BrakstadRederinnen på toppen
På kvelden flyttet vi oss til bøya på Skogøya, før vi tok jolla ut på kveldstur mellom Brakstadøyene
Passerer BøletFlygende terner mot blå himmelAmica II venter på oss etter rundturenDagen etter ble det badstur til Synsholman sør for Abelvær sammen med lettmatrosene med foreldreEn liten jolletur med de to eldste lettmatrosene ble det også
Så var sommerferien 2020 over. Amica II blir imidlertid liggende på Brakstad de neste to ukene og skal fungere som hyttebåt for rederinnen mens rederen må ut på offshore-jobb på Norne. Selv om det blir en annen form for båtliv, ble det mange fine kvelder og også noen trimturer etter arbeidstid.
Det er ikke så ille å tilbringe kveldene i Brakstadhamn
Sommerferien vår må tilpasses rederens offshore-turnus, så selv om yr.no sier det skal bli stabilt møkkavær framover har vi ingen muligheter til å flytte ferien. Vi satt en hel kveld å vurderte hva vi skulle gjøre – pakke bilen og sette kursen sørover på bilferie med overnatting i hytter og på hotell eller pakke båten og trosse regnbygene på båtferie. Nå var vi så heldige at vi hadde to uker med sol og varme, hjemme og på Rhodos i slutten av mai, så etter litt betenkningstid fant vi ut at vi kunne klare oss uten sol og varme i sommerferien. I full fart rasket vi med oss en masse vinterklær og litt sommerklær og klargjorde Amica II for båtferie.
Første stopp på turen var sommerfestival i Nufsfjord Havanna. Det dårlige været la ingen demper på stemningen der. På lørdags formiddag var det natursti og på kvelden var det grillkveld i naustet. Som vanlig et trivelig arrangement, takk for oss 🙂
Brygga i Nufsjorden
Natursti
Drikkepause
Samling i Lokale
Nufsfjord Havanna
Søndag var det oppholdsvær og vindstille, så vi kastet løs ganske tidlig og satt kursen mot Remmastrauman i Nærøy. Der er det kaiplass inne i en liten lagune mellom strømmene og fint å ligge dersom det er litt ruskete på utsiden.
På tur inn i strømmen sørfra
Delvis sterk strøm
Amica II ved kaia
Prøve fiskelykken
På oppmerket sti
Vi ble liggende et par døgn inne i Remmastrauman og tiden ble brukt til turer og avslapping.
Tirsdag var det på tide å fylle vanntank og kjøleskap og det ble gjort på Rørvik. I tillegg fikk Amica II nye forbruksbatterier. Vi fikk også gjort unna litt hagearbeid og familiebesøk før vi seg oss sakte nordover.
Neste stopp var Leka. Fremdeles var været ganske ufyselig med nordvest vind og regnbyger, så vi ble liggende over natta på Leka og brukte dagen til å bestemme oss hva vi skulle gjøre. På kvelden bedret været seg og det ble ganske stille, så da ble det til at vi tok innerleia opp til Brønnøysund.
Vi fant oss en plass innerst i havna i Brønnøysund. Da vi ankom lå det masse seilbåte fra SeilNorge der. SeilNorge arrangerer seilturer og du kan mønstre på som mannskap. De pleier å arrangere tur til Trænafestivalen hvert år, så det var ganske hektisk aktivitet. Denne kvelden hadde de «blikjentkveld» før seilasen startet neste dag.
Ankomst Nordgående hurtigrute
Sen middag i Amica II
Søndag kveld forsatte ferden et lite stykke nordover til Rødøya ved Tjøtta. Der ligger det ei sliten lita kai i Rødøyvågen. Tidligere var dette stedet ubebygd og det var godt tilrettelagt for besøkene både ved kai og på land. Nå er det imidlertid kommet et hyttefelt der og det er allerede bygd to hytter. Kaia holder på å gå i oppløsning og en legger til på eget ansvar. Selv om det fremdeles hender det kommer båter dit og folk går i land for å kose seg på grillplassen ved kaia, har nok plassen mistet litt av sin sjarm. Kaia er imidlertid et flott utgangspunkt for turer på Rødøyfjellet.
Tjøtta
Vega
Endelig en dag med sommervarme og nesten skyfri himmel. Vi pakket sekken og begav oss ut på tur, opp på Rødøyfjellet. Det er dette fjellet med bergartene bergartene duinitt og serpentinitt som har gitt øya navnet sitt. Fjelloverflaten har en rødbrun farge, men dersom en knuser en stein vil en se at inni er fargen grå som i vanlig gråstein.
Utsikt nordover mot Syv Søstre
Utsikt sørover mot Tro og Hamnøya
To unge damer var til og med så tøffe at de tok et bad, selv om temperaturen i sjøen ikke var stort med enn 12 gr.
På ettermiddagen og kvelden ble det soling på bakdekket, helt til sola var forsvunnet bak Rødøyfjellet like før midnatt, da kom havskodda sigende. i dagene framover skulle det vise seg at den var kommet for å bli 🙁
Torsdag løste vi fortøyningene igjen og besluttet å fortsette enda et lite stykke nordover, selv om værutsiktene ikke var de aller beste. Litt sol fikk vi da på turen nordover Vefsenfjorden, men temperaturen var nok bare så vidt tosifret.
Ved nordenden av øya Alsta gjør fjorden en u-sving og fortsetter sørover igjen, under Helgelandsbruen og til Sandnessjøen.
Amica II ved kai i Sandnessjøen
Turen innom sandnessjøen var mest for å fylle kjøleskapet og vanntanken, og selvfølgelig måtte vi spise lunsj når vi først lå fortøyd ved Sandnessjøen Fiskeforretning. De har jo verdens beste fiskekaker og ligger 30 meter fra gjestekaia.
Nam nam..
Fra Sandnessjøen gikk ferden gjennom Hestadsundet mellom Dønna og Skorpa mot Herøy.
Herøysundet havn
Utsikt fra brua over Herøysundet
Etter ei natt i Herøysundet fortsatte vi sørover igjen, litt usikre på om vi var på tur heimover eller……
Med lave tåkeskyer og et par små hull med blå himmel seg vi sakte sørover igjen. Dessverre klarte ikke sola å trenge igjennom og selv om tåka ikke la helt ned var utsikten ikke helt på topp. Her skimter vi vel Dønna i tåka bak oss og Vega og Søla så vidt i tåka foran oss på det siste bildet.
Passering SkogsholmenDagens seilas endte på Stømøyan like nord for BrønnøysundSå fikk vi jammen selskap av Pearly i Strømøyan. Det ble en hyggelig kveld med terningspill, godt i glasset og hyggelig prat.
Onsdag morgen trodde vi vel egentlig fremdeles at vi var på tur sørover, så vi vinket farvel til våre venner i Pearly og gikk inn til Brønnøysund. Det var ganske stille i havna i Brønnøysund og begge vaskemaskinene i servicebygget var ledig, så vi besluttet at det var på tide med litt klesvask. Planen var å bli liggende et par døgn før vi fortsatte sørover til Trøndelag igjen. Utpå kvelden begynte vi imidlertid å snakke om steder vi ikke hadde vært og plutselig var vi på tur til Ylvingen.
Tåkeskyene hang langt nede i fjellene, men det var oppholdsvær og nesten vindstille i det vi ankom havna på Ylvingen
Ylvingen hadde en lang og fin kai, men bare den ene siden kunne benyttes pga. dybdeforholdene. Vi fant oss en plass ytterst på kaia. Det viste seg at strømkabelen vår var litt for kort til å nå det nærmeste strømuttaket, men vi har splitter nye batterier og anså ikke det som noe problem. Mens vi holdt på å ordne dette kom det en kar bort til oss og sa at vi kunne flytte lenger inn på kaia, i nærheten av båten hans, så fikk vi strøm. Det ble til at vi gjorde det og da vi skulle fortøye, oppdaget vi at båten hans faktisk het Ella, det samme som meg, så der passet vi fint. Dette var faktisk vår første overnatting på Ylvingen, vi hadde bare så vidt vært innom tidligere.
Vi måtte jo selvfølgelig ta oss en rusletur i «Himmelblålandet». Det var jo flott der, de eneste vi savnet var himmelblå – den var heller temmelig grå 🙁
Torsdag følte vi fremdeles ikke for å vende nesen sørover, så vi begav oss litt nordover igjen. Tenk så flott en seilas dette kunne vært uten havtåka som lå bare noen meter over oss. Det ble radarseilas i sakte fart nordover til Tjøtta – enda ei havn vi ikke hadde besøkt tidligere.
Vi synes dette var en riktig så idyllisk plass, havna vendte mot øst og bebyggelsen var samlet rundt havna. En liten butikk, et par gamle hus som sikkert kan bli fine når de er ferdig restaurert, ferjekaier og hurtigbåtkai. Inne i klubbhuset var det kjøkken, og oppholdsrom, dusjer og toalett.
Her krysser ferja og ambulansebåten på fjorden like utenfor moloen på Tjøtta.
Vi ble ei natt på Tjøtta før vi vendte nesen sørover igjen. Denne gangen var vi bestemt på at nå skulle vi sørover til Trøndelag og det skulle vi bruke dagen på.
Ettersom vi hadde så god tid og det var helt vindstille prøvde vi å finne noen leier vi ikke hadde seilt gjennom før. Her er vi på tur gjennom Hamnsundet, Mellom Hamnøya og Esøya. På Esøya er det lagt ut en kai like ved ei fin strand. Dette er en fin plass å legge til dersom det er godvær, men sikkert ikke så smart dersom det er litt vinddrag gjennom sundet.
«Det er tøft å bo på Toft»
I stedet for å går leia forbi Brønnøysund som vi pleier, la vi ruta gjennom Toftsundet på yttersida av Torget.
Fra denne siden ser vi hullet i torghatten ganske godtNår vi passerer Helgelandsflesa og Melstein er helgelandsturen definitivt over
Vi har funnet oss en plass ved gjestekaia på Leka og utover kvelden kommer fembøringer og andre gammelbåter inn. De er på tur sørover til landsstevne i Forbundet Kysten i Trondheim
Vi ble imidlertid ikke liggende så lenge før vi bestemte oss for at vi like godt kunne fortsette sørover vi også.
Vinden fra sørøst hadde økt på utover ettermiddagen så det skvatt godt rundt oss på tur ut Torgfjorden. Det ble til at vi la kursen inn i Lynværleia, der var det litt roligere
Her er vi på tur over Bindalsfjorden mot Lekafjorden og det så riktig så idyllisk ut, nesten solnedgangsbilde. Halveis over fjorden var vinden der igjen og vi fikk vasket oss skikkelig. Egentlig ikke så store bølger, men krappe vindbølger som gjør at det skvetter skikkelig.
Her er vi på tur inn i Dolmsundet og Marinetrafic tuter og varsler at det er fare på ferde
Her er synderen. Dolmsundet er smalt og det er greit å ikke møte noen på det smaleste. Da er det greit å få et forvarsel om hva som nærmer seg
Så er vi på plass i gjestehavna på Rørvik. Det er Rørvikdager og Kystvakta patruljerer jevnlig området. Det liker vi 🙂
Vi blir liggende 3 netter på Rørvik, været er ikke helt på topp, lørdagen regner det nesten hele dagen, for øvrig den eneste dagen i ferien uten at kortbuksa er på. Søndag er været bedre igjen og vi drar på sykkeltur til Marøya. Her står vi på toppen av Nærøysundbrua og ser sørover Nærøysundet mot Folda
Nordover Nærøysundet mot Leka
Her er vi kommet over til Marøya og inspiserer det nye industriområdet som er under opparbeiding. Hit skal Rørvik Marina flytte sine lokaler. De har vokst seg for store for det området de har på Rørvik. De får nå i alle fall en fin utsikt, så får vi se om fritidsflåten flytter med dem over sundet eller velger andre aktører. Nå er det vel strengt tatt ikke fritidsflåten de lever av. Oppdrettsnæringa er nok en mye større oppdragsgiver
På tilbaketuren over brua passerer Mikael With under oss. Den har fraktet mange fritidsbåter langs kysten vår, men denne dagen var det uten båter på dekket
Tilbake i Amica II får vi besøk av et par mødre med sine små
Dagens klesvask var unnagjort og sommervarmen var tilbake, så da var det ingen grunn til å bli liggende på Rørvik lenger
Takk for oss for denne gang
RS Harald V på tur ut på Folda på oppdrag
Hjemlige farvann igjen. På Brakstad er vi stamgjester og der trives vi godt. Pøbben var åpen og vi koste oss med en utepils mens vi fikk med oss solnedgangen
Blir aldri lei av denne utsikten
Mandag har vi avtalt med 1. matrosen og familie en liten tur for å lufte lettmatrosene. Må jo begynne å venne dem på sjølivet
Deilig med litt vind i håret
Første lettmatros føler seg hjemme s skipperstolen sammen med besteforeldrene, mens andre lettmatros er mer opptatt av å bruke trappa ned til nedre salong som klatrestativ
Så er turen over og matroser og lettmatroser mønstrer av mens Amica II fortsetter ferien
Vi drar inn i Røyklibotnet for å tilbringe kvelden til ankers i Vestgøten. Kjekt med landtau slik at vi får båten til å ligge den veien vi vil
Grillsjefen gjør seg klar til grilling i fjæra
Skal si han fikk vasket seg. Her har det faktisk begynt å lysne litt. Mens det stod på som verst kunne jeg ikke åpne glidelåsen for å stikke ut kamera, da hadde det druknet. Han fant en plass under et grantre slik at han fikk grillet ferdig kjøttet og vi koste oss med grillmat mens regn og vind gjorde seg ferdig
Etter at floingen var over ble det en fin stille kveld og vi tok en dorgetur med jolla uten at det ble noen fangst av det
Tirsdag dro vi utover i fjorden igjen og da hadde vi fiskelykken med oss. I Nordbotnet kunne vi dra opp så mye makrell vi ville. Da gjelder det bare å begrense seg 🙂
Når rederinnen har fisket, må rederen filetere, sånn er det bare, en må fordele arbeidet rettferdig
Middagen under tilberedning i Kjelbotnet
Så var det å få dokumentert solnedgangen igjen da
Flott denne dagen også
Morgenstille i Kjelbotnet onsdag morgen med utsikt mot Jøa
Så fikk vi lyst på en fjelltur igjen
Galten denne gangen
Utsikt innover Foldafjorden og Salvatnet
Ut mot Nærøy og Vikna
Vassleia Salsnes
Seierstadfjorden. Dersom vi legger godviljen til ser vi jo heim også
Etter turen og en dusj på bakdekket gikk ferden til Brakstad igjen.
Der fikk vi selvfølgelig med oss solnedgangen, selv om den var bak en liten skyrand