Stikkordarkiv: Namdalen

Amica på land desember 2023-mai 2024

Under båtpussen våren 2023 oppdaget vi ganske mye tæring på aksling og propell på Amica. Hun hadde også noen skader på skroget som måtte fikses. Vi bestemte oss for å bruke båten sommersesongen 2023 og sette henne på land vinteren 2023/2024. Vinteren kom allerede i starten av oktober 2023 og det la tykk is i havna på Rørvik der Amica lå. Like før jul fikk vi noen dager med litt mildere vær og vi kom oss ut av havna og fikk flyttet henne til Marøya. Vi fikk avtale om at min bror skulle være behjelpelig med å ta henne opp, når Rørvik Marina hadde tid til å ta løftet. Noen ganger må en bare uhemmet utnytte slekta.

Bildet er tatt av lillebror Trond da hun ble tatt på land 20. desember

Allerede i slutten av januar fikk vi slipt og pusser skrogskadene og da varmen kom i mai var det bare å sparkle og slipe og legge på primer.

Selv om det var litt kald nordavind, gikk vi i gang med polering av skroget mens vi ventet på leveringen av propell og aksling. Sjøvannspumpen fikk seg også en overhaling.

Det viste seg å være noen problemer med leveringen av den propellen vi skulle ha, så det tok litt tid og vi begynte å bli litt frustrerte. Etter litt fram og tilbake og noen samtaler med Rørvik Marina og Sleipner ble det bestemt at vi skulle går for en propell med litt andre mål enn den opprinnelige og den kunne Sleipner levere ganske raskt. Da ble det 24×31 i stedet for 25×30. Propell, aksling, klemflens og pakkboks ble levert i løpet av en ukes tid og vi begynte å tro at vi skulle komme oss på sjøen i løpet av mai.

Vi gikk i gang med bunnsmøring mens vi ventet

Så er den nye propellen på plass og her mangler bare roret, så er vi klare for sjåsetting

Endelig kom dagen vi hadde ventet på ,13. mai, strålende sol og 22 grader. Det ser litt skummelt ut med den store båten på den lille trucken, men vi ble virkelig imponert over hvor rolig og raskt det foregikk. Ingen rykk og napp, bare rolige bevegelser, det så nesten ut som båten ikke veide noen ting.

Her er hun klar for å senkes ned og rederinnen hadde ganske mange sommerfugler i magen, kunne dette gå bra?

Jo da det gikk så bra så, sakte og rolig ble hun senket ned og rederen kunne hoppe om bord under senkingen. Gaflene lå på plass under båten helt til rederen hadde fått startet opp og fikk kontrollert at den nyoverhalte sjøvannspumpen leverte kjølevann og at båten var tett. Alt så ut til å fungere greit og de kunne fjerne gaflene og skyve henne ut for å kople inn den nye propellen.

Etter en tur innom havna på Rørvik for bunkring av diesel og vann gikk ferden over Folla og heim til Jøa i nydelig maivær. Amica har to hjemmehavner, en på Seierstad på Jøa og en på Rørvik.

Etter ankomst hjemmehavna ble det en liten rundtur for å kjenne skikkelig på sjølufta etter så mange måneder på land. Rederen koste seg med endelig å være tilbake i skipperstolen.

De neste dagen ble brukt til å vaske og polere litt mer. Det var utrolig mye sand og støv både ute og inne. Vi er ennå ikke i mål med poleringen av overbygget, men vi er jo bare nødt til å kose oss på sjøen i det flott maiværet som vi har nå. Poleringen finner vi nok igjen senere.

16. mai var det klart for langhelg og vi satte kursen mot Brakstad. Det var annonsert med åpen pøbb 3 kvelder og vi hadde sagt at vi kunne hjelpe til.

Som vanlig er det helt fantastisk utsikt fra Pøbben når værgudene er med oss

Bevertningen er det heller ikke noe å si på

Nasjonaldagen ble også feiret i båten, i alle fall deler av den. Vi dro hjem for å få med oss barnetoget, men så gikk ferden tilbake til Brakstad og Amica.

Pinseaften og 1. pinsedag var været tilbake til vind og regn igjen og vi koste oss i havna, men 2. pinsedag var vinden stilnet og sola tittet fram igjen, så da ble det en snartur over Folla til Rørvik for å hilse på slekta og se til leiligheta vår på Rørvik.

Selv om vi egentlig er pensjonister nå, skal vi jobbe noen dager nå før vi flytter om bord igjen. Det er jo greit å tjene en ekstra slant til diesel og reparasjonene i vinter var heller ikke helt gratis, så det kommer godt med.

04.05-07.05 2023 Endelig vår

Endelig så det ut til å bli en helg med brukbart vårvær og vi startet helga allerede på torsdag. Det er sånne friheter en kan ta seg når en nærmer seg pensjonsalderen. Vi forlot hjemmehavna i strålende sol og nesten vindstille. Som vanlig gikk første etappe til Brakstad, der vi har sommerabonnement i gjestehavna.

Herlig å endelig være på sjøen i godvær

Pasta og brokkoli ble kokt under vegs og vel framme på Brakstad var det tid for middag

Dagens meny bestod av pastasalat og kvitløksbrød


Fredag etter frokost satte vi kursen utover i havet. Skyfri himmel, bare småkrusninger på sjøen og den lille vinden som var, hadde vi i ryggen.

Årets første tur på taket
Her har det skjedd en liten feilmontering, blir ikke mye fart av dette 🙂

Det viste seg at rederen hadde bommet litt på montering av plotteren på flybridgen. Hendelen på giret stanser i skjermen, så her blir toppfarten på rundt 10 Knoph. Det må nok en omplassering til med påfølgende nye hull i dashbordet. Hm, ikke bra, blir nok et par minuspoeng der. Nå er det ikke så ofte vi har over 10 Knoph når vi sitter ute, men det kan jo være greit å få tømt septiktanken mens en er ute i åpent farvann.

Vi nærmer oss Haraldsøykråka fyr like ved Sør-Gjæslingen
Sør-Gjæslingan sørfra
Væreierbruket med butikk og lagerbrygge
God plass ved gjestekaia

Vi kom fram tidlig på dagen og begav oss straks ut på en liten tur rundt på Flatholmen

På besøk hos noen av de «innfødte»
Dette er sommergjester
Rotrening

Da vi ankom var det ganske så folksomt i fiskeværet. En folkhøyskole med ca. 100 elever hadde vært der i flere dager og skulle hentes med hurtigbåten fredag kveld. De prøvde seg på mange forskjellige aktiviteter

En flott plass for fotografering

Vi fortsetter vår ferd rundt om i været

Stokkene fungerte som garnheng og fiskehjeller
En flott skute i ensomhet ved kaia
Ytterste sørvestlige ende. Det er ikke ofte det ser slik ut her, som oftest er det ganske mye sjøsprøyt

På kvelden er det obligatorisk med en tur opp på Nakken, som er det høyeste punktet på Sør-Gjæslingan. Fra Nakken har vi utsikt til skjægården på sørvestsiden av Vikna.

Amica i havna og sola rett over fyret på fiskeværet Nordøyan
Veiviser på toppen av Nakken

Her holdt væreieren til. Nå er det Kystmuseet Norveg som bestyrer været.
En del av bebyggelsen på Flatholmen og i bakgrunnen ser vi Heimværet
På kvelden stilnet det helt og sjøen mellom øyene ble speilblank
Sola har gått ned bak de ytterste øyene i Vikna
Fullmåne over Amica
Lørdag formiddag siger vi sakte heimover i samme gode været. Også denne dagen hadde vi vinden i ryggen og kunne kose oss i sola på taket.
En vakker Halo rundt sola
Kjekt med kikkert når en har så god utsikt
Passering Flesa, med Flesabua

Vi brukte så lang tid som mulig på turen over Folla og la inn masse omveier og kroker for å kunne være i farta lengst mulig

Ved ankomst Brakstad igjen ble det ankerdram på flybridgen. Da kjente vi vinden fra nordøst og det ble fort kjøligere selv om sola varmet litt enda.
På kvelden ble det et lite privat besøk på Pøbben med verdens beste utsikt. Fatølet smaker ingen steder bedre enn her
På tur nordøst gjennom Brakstadsundet med kurs for hjemmehavna

Etter ei herlig helg på sjøen er vi begge klare for å ta fatt på arbeidsuka igjen. Rederen reiser på sin nest siste tur offshore på Nornefeltet, mens rederinnen flytter papir i heimkommunen. Om vel to uker har rederen friperiode igjen og da er planen at Amica skal på land for vårpuss. Dette blir spennende, vi har aldri hatt henne på land tidligere. Det er to år siden siste bunnsmøring og polering, så hun er temmelig grodd og det merkes på farten. Vi har fått avtale med en lokal slipp og skal ta henne opp på slippvogn. Arbeidsfordelingen blir sikkert som vanlig. Rederinnen holder for øynene mens båten kommer opp, så vasker rederen, mens rederinnen slentrer rundt med kamera og sånn fortsetter det; rederen jobber og rederinnen fotograferer 🙂

Vi har jo alltid pleid å tømme båten helt for inventar og vasket alle kriker og kroker også innvendig mens båten har vært på land. Slik blir det nok ikke denne gangen. Denne båten er større enn de vi har hatt tidligere og det vil nok kreve litt mer tid å få tatt det vi den utvendige pussen. Dessuten har vi begrenset med tid på land når vi leier slipp. Det innvendige får nok vente til vi er på sjøen igjen.

Båtpussen er også en side av båtlivet og dette året blir det kanskje ekstra spennende og arbeidsfordelingen er vel kanskje ikke fullt så ille som beskrevet i tidligere avsnitt. Aller mest gleder vi oss til båtpussen er ferdig og vi kan dra på tur igjen.

28.04-01.05 2023 Båtliv i nærområdet

Selv om værmeldingene ikke var særlig positive mønstret vi på Amica på fredag etter jobb, for ny båthelg. Vi bestemte oss for at det var best å holde seg på «innsiden». Folla er ikke særlig trivelig i vestlige vinder.

Været var ganske bra på fredag, selv om temperaturen var så vidt over 0

Kaffekjelen må selvføgelig på så fort vi har kastet loss. Skipperen fungerer ikke uten kaffe

Fra havna på Salsnes

Det ble en riktig så fin kveld med vindstille og solnedgang

Fløtepoteter og langstekt marinert elgkjøtt er enkel og grei båtmat

Amica i Kveldssol

Solnedgangen er alltid fin på Salsnes, så lenge skyene holder seg borte

1. matrosens sommerhus ligger like ved havna og de får med seg solnedgangen gjennom stuevinduet eller fra plattingen utenfor huset

Lørdag morgen. Ombord i Amica er det stort sett rundstykker til frokost og ofte med Omniastekt egg og bacon.

Så er det tid for å leke besteforeldre. Bestefar får trimmet seg mens yngste lettmatros roper spring fortere bestefar.

Da hjelper det kanskje med motor på farkosten 🙂

Egentlig hang motoren der for å fraktes ned til havna for å teste den på jolla vår og da var lettmatrosen snar til å gi beskjed om at han skulle sitte på.

Bestefar prøver å få fart på motoren, mens lettmatrosen venter spent på å få seg en båttur.

Det viste seg imidlertid at det var en lekkasje inne i motoren, så bestefar måtte gi opp prosjektet. Det må nok en reparasjon til.

Det var bare å ta årene fatt, for at lettmatrosene skulle få seg en båttur

Utpå ettermiddagen forlot vi Salsnes og begav oss innover i fjorden. Det var meldt en del vind på natta og vi hadde bestemt oss for ankring i Røyklibotnet.

Inne i Røyklibotenet lå snøen fra forrige natt fremdeles i sjøkanten

Dette var vårt første forsøk på ankring med Amica. På Amica II hadde vi anker i bauen, men ikke ankervinsj. Amica har anker og ankervinsj bak. Vi knotet litt og måtte ha to forsøk før vi fikk ankeret til å sitte, men til slutt ble det greit og vi kunne legge landtau i bauen

Det er alltid stille innerst i Røyklibotnet

Søndag morgen våknet vi til snø i lufta og på båten og slush på sjøen

På tur ut Nordsundet mot Nufsfjorden og her er det litt vind og mørke skyer

Vel fortøyd og de første sluddbygene er over oss. Da er det godt å sitte inn i en varm båt og kose seg med lesestoff i bøker og på nettet. Båtfora på nettet blir flittig besøkt. Det er fint å lese om andres båtliv og kanskje fange opp noen smarte tips.

På arbeidernes dag 1. mai kastet rederen seg ned med kosten for å prøve å bli kvitt noe av skogen under båten. Rederen på Pearly tok også en vaskerunde på sin båt. Rederinnen var som så ofte før bare tilskuer og fotograf

Så er båthelga over og vi er på tur inn i hjemmehavna på Seierstad

Før vi dro hjem ble det middag og rydding og støvsuging for å gjøre Amica klar til neste båthelg

Ryddegjengen i havna