«Berit» kom feiende over oss, med sterk vind fra sør og springflo, ikke akkurat gunstige forhold i havna vår. Det ble noen turer for å se til Amica II, men det så ut til at selv om hun trakk ganske heftig i fortøyningstauene, lå hun trygt.
Like før midnatt var sjøen på det høyeste og det bølget ganske heftig inne i havna.
Landfeste til landgangen var overflødd, ikke så enkelt å få tatt brukbare bilder i mørke, vind og regn. Utpå natta snudde vinden mer på vest og da ble det mindre bølger inne i havna.
Neste morgen var ikke sjøen fullt så høy, men likevel høyt over normalen.
Et røket vannrør var den eneste skaden vi fant. Ombord i Amica II var alt i skjønneste orden, heldigvis.
Vanligvis går vi ned landgangen til kaia, men i dag måtte vi faktisk gå opp landgangen til kaia 😮
Godt nederste del av sikringsskapet ikke er i bruk, det var fullt av sjø.
«Berit» har reist videre og bare sporene etter henne er tilbake.
Ella