14.09.13 Familietur med MK Straumingen

Også denne helga var værutsiktene ganske bra og 1. matrosen hadde invitert til familietur med MK Straumingen på lørdag. Vi fant ut at vi like godt kunne ta Amica II ut til Brakstad allerede på fredag kveld. Etter arbeidstid sneglet vi oss avgårde så sakte som det var mulig å få Yalmar til å gå med på. Med hjelp av litt motstraum klarte vi faktisk å bruke 2 timer på snaut 8 nm, noe som faktisk er ny rekord, selv for oss som liker oss best i sakte fart. Det er litt viktig å få turen til å vare lengst mulig, selv om en bare skal runde nærmeste nes.


Vinstille og vakkert i den blå timen


Det viste seg neste morgen at strømtilførselen til startmotoren ombord i Straumingen var noe mangelfull, så skipperen/maskinisten måtte bare slenge av seg genseren og gå løs på oppgaven med å reparere, før han kunne fyre opp maskinen. Arbeidforholdene er ikke helt optimale, når en må henge med bøyd hode over toalettet for å komme til strømkoblingene, men gutten fikset sakene og snart kunne han fyre igang caterpillaren.


Så er det bare å ta i mot gjestene, som er ankommet landveien.

 Så er vi ut i åpen sjø og kan kose oss på dekket. Selv om det er en del tungsjø igjen etter sydvesten ute i havet, er det fine forhold, også for oss som har tatt på oss oppgaven med å holde liv i krabbebestanden på Namdalskysten :puke:


Karene koser seg med kaffekoppen og hyggelig prat frampå bakken.



Ved Abelvær finner vi oss en grunne der vi prøver fiskelykken.



Noen er så heldige å få fin fisk også….



mens andre er mer måteholden når det gjelder størrelsen på fangsten.

Vi fisker til vi har nok fisk til dagens middag, og mens kokka trakterer grytene, går vi inn til kai i Abelvær, for å kunne innta middagen i rolige former.


En som synes det er flott å kunne gå i land i barndommens rike. Vi som ikke er fullt så lokalkjent fikk servert artige historer fra oppveksten på Abelvær


Så er fiskesuppa servert og selvfølgelig smakte den ekstra godt med selvfisket fisk.


På tide å sette kursen heimover igjen – Steinan forut



Litt grått, litt vind fra nordvest og litt tungsjø som bryter på Gauven, men alt i alt en fin septemberdag på sjøen.

Vi mønstrer på Amica II igjen, men synes det er litt urolig ved kaia på Brakstad, så vi forflytter oss litt nord-østover til Fosnesvågen. Der er vi i ly for alle vestlige vinder og vi får en rolig kveld ved gjestekaia. Etter så mye frisk luft på en dag, blir det ikke så sent før øyelokkene begynner å bli tunge og det er best å finne køya.


Nydelig søndagsmorgen i Fosnesvågen. Nesten 20 gr i midten av september, skal en ikke klage på. I løpet av natta var vinden snudd på sørøst og utover formiddagen ble den stadig friskere.



På heimturen fikk vi vaska oss litt, men med denne vindretningen blir det bare litt vindbåre og vi hadde den rett mot oss hele heimturen, så det var bare moro.

Nå venter noen uker med landligge igjen og hvem vet kanskje var dette den siste båthelga vår i år……………

Ella