Da vi kjøpte Amica i august 2022 var det stoffsalong om bord. Stoffet er likt alle de andre Visundbåtene fra tidlig 2000-tallet. Putene så egentlig ikke så ille ut. Litt bleket på seteryggene, men ikke ille til at båten er 20 år gammel. I tillegg fikk vi med puter med skinntrekk i omtrent samme blåfarge. Det viste seg at båten var levert med skinnputer, men en av de tidligere eierne syntes ikke noe om skinntrekkene og bestilte tøyputer i stedet. Etter at vi overtok båten skiftet vi til skinnputer, mest fordi de var enklere å rengjøre. Nå nærmer det seg vårpussen og det var på tide å rengjøre salongputene også. Vi leide oss en vasker på farvehandlen i Namsos og satte i gang, det vil si jeg satte i gang rederen, mens jeg selv sprang rundt med kamera. Det er helt normalt her i rederiet 🙂
Været passet ypperlig til utendørsaktivteter, så da slapp vi alt sølet innomhus.
Først ble putene sprøytet på med vann med et spesielt vaskemiddel, så ble vann og skumm gnidd ned i tøyet. Til slutt ble vannet sugd ut med en sterk støv/vannsuger.
Putene så egentlig ikke så ille ut, men det vannet som kom tilbake i vaskeren forteller oss at en vask så absolutt var på sin plass. Helt utrolig hva denne vaskeren klarte å få med seg.
Førerstolen får en omgang.
Etter at alle putene var vasket og støvsuget, så skyllet og støvsuget, var de litt fuktige og ble lagt utover til tørk. Nå skal de få ligge å tørke til etter at vårpussen er unnagjort, før vi tar de i bruk.
Helga gikk med til aktiviteter på hjemmebane og slektstreff, så det ble ingen båthelg på oss denne helga. På søndag måtte vi imidlertid ut en tur for å få tømt septiktanken. På turen testet rederinnen ut sittekomforten i passasjersetet. Jeg kan ikke legge sjul på at jeg savner copilot-setet i Amica II. Særlig på lengre turer er det greit å kunne følge med på det som skjer foran båten. I Amica II hadde vi ikke flybridge, så jeg kjøpte meg en sittepute for å bruke på fordekket. Nå kom denne sitteputen til nytte for å kunne sitte framovervend i salongen på vår »nye» Amica.
Her kan jeg sitte avslappet med beina oppe i salongen, ganske så bedageligHer er puta dratt helt bak i salongen, også da har jeg god utsikt forover
Så er enkelte av instrumentene til det nye navigasjonssystemet begynt å komme. Dette blir nok liggende urørt til rederen er ferdig med neste offshoretur.
Helga er over og rederen reiser ut på Norneskipet på jobb i to uker, før det blir mer båtliv på oss. Rederinnen skal prøve seg på litt rydding og støvsuging ombord så godt det lar seg gjøre med bare en funksjonell arm. Selv om det er stas med »ny» båt, må jeg nok innrømme at det er litt surt å ikke få delta i båtlivet på samme måte som jeg pleier. Det blir liksom litt rot i hvem gjør hva ombord.
Rederiet Amica har ligget dødt og stille siden i april. Ferie og fridager har blitt brukt til fotturer og bilturer, samtidig som vi har besøkt Finn.no innimellom. Vi har snakket om og tenkt mye på båt, men ikke gjort noe aktivt med det. De fleste båtene vi har sett, har befunnet seg helt i sør eller langt nordafor oss, og da krever det litt tiltak å dra for å se på båt. Rederinnen er dessuten ikke helt i form enda og har best av å holde seg hjemmeved. Frozen shoulder er ikke godt og det tar sin tid.Den maritime abstinensen ble imidlertid værre og værre og etter hvert brukte vi mer og mer tid på Finn. Mens redern var ut på på jobb, dukket det opp et mulig objekt i Sandnessjøen. Rederen kontaktet selgeren og de ble enige om at vi skulle komme å se på den så snart han kom hjem fra oljefeltet.
Calisto, 2002 modell Visund St. Cruz. Var ganske nært det vi så etter.
Vi kom til Sandnessjøen fredag kveld og dro straks for å se på båten. Det regnet og blåste friskt fra sørvest, men yr lovet enda dårligere vær på lørdag, så det ble en rask tur ut i sundet utenfor moloen for å prøve skuta. Etter visningen dro vi til hotellet, der vi inntok en bedre middag, før vi gikk på rommet for å tenke oss om. Etter en del SMS-kontakt med selgeren, ble vi vel enige om at vi hadde vært uten båt lenge nok. Når to båtfanter blir rammet av trefotsyken samtidig, betyr det at neste båt må bli 6 fot lenger enn den forrige og slik ble det. Vi kunne gå til sengs på hotellet i visshet om at avgjørelsen var tatt og at både selger og vi var passe misfornøyd med handelen. Han synes vi betalte for lite og vi syntes vi betalte for mye. Det er vel det som kalles en god avtale.
Lørdag ble kontrakten skrevet og vi overtok båten
Båtkjøpet ble feiret med boknafisk med tilbehør på Scandic hotell i Sandnessjøen.
Søndag formiddag blåste det fremdeles friskt, så rederen bestemte seg for å vente til midt på dagen før han satte kursen sørover, mens rederinnen tok landeveien fatt.
Søndag 07. august ankom rederiets nye skute hjemmehavna på Seierstad. Ettersom båsen vår var for smal, måtte vi legge båten på gjesteplass, men vi har blitt lovet at vi skal få en halv meter til, så da blir det også nok greit etter hvert.
Båten er en 2002-modell med strak aksling, to lugarer, midtstilt køye i rederlugaren og dusj i eget rom. Det fulgte med 2 putesett til salongen og nye ubrukte møbler på fly. Vi kunne nok ønsket oss en litt større motor enn en Volvo TAMD 63 P på 370 hk, men vi kommer nok dit vi skal, det tar bare litt lengre tid. Motoren har gått bare 1300 timer. Båten ble solgt til redusert pris på grunn av utdatert navigasjonsutstyr, så det skal vi oppgradere ganske fort. Vi trengte heller ikke lang tid på å bestemme navn på båten. Det ble kort og godt Amica, som er italiensk og betyr en kjær venninne. Selv om dette er vår tredje Amica, dropper vi tallet. Vi regner ikke med at vi skal kjøpe flere båter og skal nok greie å holde tellingen likevel.
09.08 er vår bryllupsdag, så Amica ble dette årets bryllupsgave til hverandre. Ettersom bruden er ganske så arbeidsufør for tiden, når det gjelder fysisk arbeid, så var det brudgommen som fikk æren av å bruke den første uka som reder til å rengjøre båten.
