Stikkordarkiv: Seierstad

27.03-06.04 2026 Påsketur

Screenshot

Været var ikke det aller beste da vi startet bårpåsken, men vi ble observert likevel. Huff, og så med en fender ute. Første etappe gikk til Abelvær, Der det ble overnatting mens vi ventet på at været skulle roe seg. Neste morgen var det roet seg noe, men turen over Folla Fra Abelvær til Brakstad ble heftig nok for rederinnen med det lille hjertet likevel. Vi kunne nok gjerne ventet noen timer før vi la i veg, men det er ikke alltid Folla legger seg selv om vinden stilner, det vet en aldri.

Og så ble det sånn som dette bare noen timer senere, ja, ja sånn kan båtlivet være. Det ble nå i alle fall et påskebad.

Søndag ble det fjelltur på oss, Jøa-trappa og eventyrstien over Ramnfjellet og Dunafjellet er en fin søndagstur: Vi kombinerte turen med et slektsbesøk og middag på Faksdal Brygge sammen med slekta.

På kvelden flyttet vi båten på innsiden av Jøa. Etter å ha komplettert innholdet i kjøleskapet, gikk turen til Nufsfjorden.

Til Nufsfjord Havanna er det alltid trivelig å komme. Havna eies av båtvenner av oss og har oppslag om at «uvedkommende har adgang». Her er vi i ly for all slags vær og vind. Vi hadde hviledag og rørte oss knapt ut av båten. Det ble 2 netter i Nufsfjorden, før vi gikk til Kjelbotnet.

I Kjelbotnet er det lagt ut ny gjestekai og husene ved det gamle leirskolestedet er pusset opp. Stedet og kaia eies av Salsnes Jeger og Fisk og er til utleie for hvem som helst. Stedet har rundt 10 sengeplasser, toalett og dusjrom og er tilgjengelig både fra sjøen og fra vegen. Dersom en kommer med bil, må en regne med å gå et lite stykke. Før vi hadde båt, brukte vi dette stedet mye. Det er et eldorado for barn, med fiskevann i nærheten og tilgang til sjøen. I tillegg er Kjelbotnet et fint utgangspunkt for turer på Galten, noe som var vårt formål med besøket denne gangen.

Screenshot

Rederinen på toppen. Vi hadde fint vær på turen opp og ble skikkelig varme i trøya. Det ble litt gråere på nedturen, men fremdeles oppholds.

Etter ei natt i Kjelbotnet fant tilbake til vår gamle hjemmehavn på Seierstad og jammen var båsen vår ledig også, Så det var omtrent så Amica fant vegen inn i båsen selv. Vi tilbrakte ei natt på Seierstad, handlet litt på den døgnåpne butikken. Været var skikkelig ufyselig og vi bestemte oss for å gå tilbake til Kjelbotnet. Der er det også ganske godt skjermet for alle slags vinder.

Langfredag ble endelig en dag med godt påskevær, sol og lite vind, så vi fisket oss til Salsnes. Det ble ikke all verden med fisk, men vi fikk et par torsker og ei hyse, så vi fikk laget oss ei stor gryte med fiskesuppe.

Gjestekaia på Salsnes hadde fått litt hard medfart i løpet av vinteren, så den må nok repareres litt. Vi fant oss imidlertid en bås der det var plass for oss.

Det var fin rogn i torsken enda, så det ble til godt pålegg.

Noen i familien har litt bedre fiskelykke enn oss. Dette var den andre kveita de fikk på garnene i løpet av noen dager.

Hos oss ble det Amicas fiskesuppe med surdeigsbrød med torskerogn på.

Første påskedag ble det tur med lettmatrosene langs Salelva og over Lyshaugen.

Etter å ha avlevert lettmatrosene hos foreldrene ble det til at vi bestemte oss for å ta turen over Folla og til Rørvik igjen. Den siste natta av båtpåsken tilbragte vi i båsen vår i Rørvik Småbåthavn.

Båthelg 19.08.22-21.08.22

Etter en begredelig sommer med regn og vind, har vi nå blitt begunstiget med 2 helger på rad med flott båtvær og da må vi selvfølgelig prøve å ta igjen for måneder uten båt.

Planen var egentlig å kjøre forbi Brakstad denne gangen, men så havnet vi der likevel. Vi måtte hjem allerede på lørdag, så vi kunne ikke dra så langt. Vi nøt ettermiddagssola på badeplattformen.
Amica soler seg også
Etter hvert kom det flere båter til og vi fikk til og med selskap av en av samme arten, den var bare litt nyere og blankere enn vår Amica. Hun er ikke akkurat nypolert, men vi får nok vente med poleringen til våren
Høsten med mørke kvelder nærmer seg med stormskritt og det er koselig med tente lys ombord. Det er fint at det finnes så mange fine lamper med falske levende lys, så slipper vi åpen flamme, som soter, for å gjøre det trivelig ombord
På land var det også trivelig med tente lys i teltet. Det er etter hvert blir mer populært å sitte i teltet enn inne på selve Pøbben. Teltet har store vinduer med utsikt mot havet og solnedgangen.
Også lørdag morgen var værgudene i godlage og vi kunne nyte speilblank sjø på turen tilbake til hjemmehavna. Vel hjemme kunne vi for første gang i vårt båtliv nyte en innendørs dusj. I tidligere båter har vi måttet stå på badeplattformen og dusje.
Så er det duket for sensommerfest arrangert av rederne til nabobåt i havna, Athene. De hadde begge runddag mens Coronaen herjet, så de inviterte famile og venner til feiring på etterskudd.

Etter endt feiring dro vi tilbake til Amica for å sove.

Selv om vi har »ny» båt, er vanene de samme som tidligere. På morgenen må det brygges en kopp med kaffe og en med te.

Denne morgenen ble frokosten inntatt på flybridgen i godværet.

Det er ikke ofte at hjemmehavna vår er så godt besøkt, men desto hyggeligere. Det er trivelig å kunne slå av en prat med mannskapet på nabobåten, når en kommer ut på morgenen.
Lørdag ettermiddag benyttet vi anledningen til en liten dåp før vi dro i selskap. Som seg hør og bør ble den feiret med litt godt i glasset. Ettersom det var så fullt i havna og båtene lå så tett, fikk vi ikke avbildet det nye navneskiltet før etter at nabobåtene, hadde dratt.
Midt på dagen tok vi en tur til Salsnes for å hilse på lettmatrosene. På tilbaketuren ble middagen tilberedt og inntatt, før vi avsluttet båthelga.

Amica seiler igjen 05.08.22-07.08.22

Rederiet Amica har ligget dødt og stille siden i april. Ferie og fridager har blitt brukt til fotturer og bilturer, samtidig som vi har besøkt Finn.no innimellom. Vi har snakket om og tenkt mye på båt, men ikke gjort noe aktivt med det. De fleste båtene vi har sett, har befunnet seg helt i sør eller langt nordafor oss, og da krever det litt tiltak å dra for å se på båt. Rederinnen er dessuten ikke helt i form enda og har best av å holde seg hjemmeved. Frozen shoulder er ikke godt og det tar sin tid.Den maritime abstinensen ble imidlertid værre og værre og etter hvert brukte vi mer og mer tid på Finn. Mens redern var ut på på jobb, dukket det opp et mulig objekt i Sandnessjøen. Rederen kontaktet selgeren og de ble enige om at vi skulle komme å se på den så snart han kom hjem fra oljefeltet.

Calisto, 2002 modell Visund St. Cruz. Var ganske nært det vi så etter.

Vi kom til Sandnessjøen fredag kveld og dro straks for å se på båten. Det regnet og blåste friskt fra sørvest, men yr lovet enda dårligere vær på lørdag, så det ble en rask tur ut i sundet utenfor moloen for å prøve skuta. Etter visningen dro vi til hotellet, der vi inntok en bedre middag, før vi gikk på rommet for å tenke oss om. Etter en del SMS-kontakt med selgeren, ble vi vel enige om at vi hadde vært uten båt lenge nok. Når to båtfanter blir rammet av trefotsyken samtidig, betyr det at neste båt må bli 6 fot lenger enn den forrige og slik ble det. Vi kunne gå til sengs på hotellet i visshet om at avgjørelsen var tatt og at både selger og vi var passe misfornøyd med handelen. Han synes vi betalte for lite og vi syntes vi betalte for mye. Det er vel det som kalles en god avtale.

Lørdag ble kontrakten skrevet og vi overtok båten

Båtkjøpet ble feiret med boknafisk med tilbehør på Scandic hotell i Sandnessjøen.

Søndag formiddag blåste det fremdeles friskt, så rederen bestemte seg for å vente til midt på dagen før han satte kursen sørover, mens rederinnen tok landeveien fatt.

Søndag 07. august ankom rederiets nye skute hjemmehavna på Seierstad. Ettersom båsen vår var for smal, måtte vi legge båten på gjesteplass, men vi har blitt lovet at vi skal få en halv meter til, så da blir det også nok greit etter hvert.

Båten er en 2002-modell med strak aksling, to lugarer, midtstilt køye i rederlugaren og dusj i eget rom. Det fulgte med 2 putesett til salongen og nye ubrukte møbler på fly. Vi kunne nok ønsket oss en litt større motor enn en Volvo TAMD 63 P på 370 hk, men vi kommer nok dit vi skal, det tar bare litt lengre tid. Motoren har gått bare 1300 timer. Båten ble solgt til redusert pris på grunn av utdatert navigasjonsutstyr, så det skal vi oppgradere ganske fort. Vi trengte heller ikke lang tid på å bestemme navn på båten. Det ble kort og godt Amica, som er italiensk og betyr en kjær venninne. Selv om dette er vår tredje Amica, dropper vi tallet. Vi regner ikke med at vi skal kjøpe flere båter og skal nok greie å holde tellingen likevel.

09.08 er vår bryllupsdag, så Amica ble dette årets bryllupsgave til hverandre. Ettersom bruden er ganske så arbeidsufør for tiden, når det gjelder fysisk arbeid, så var det brudgommen som fikk æren av å bruke den første uka som reder til å rengjøre båten.