08.0-10.06 2012 Naustviken igjen

I løpet av vår uke på land fikk vi nyheten om at Jupiter var solgt og at våre redervenner nå var blitt uten fartøy. Det gledelig var imidlertid at Jupiter fremdeles blir i nærområdet og fremdeles skal ha hjemmehavn i Naustviken.

I vårt rederi derimot var alt klappet og klart for båthelg og vi mønstret på nyvasket og nypolert skute ganske tidlig på fredagen.

Været var egentlig helt fortreffelig dersom en ikke ser for mye på gradestokken, men nyter godæret med dieselvarmeren på full effekt.

Vi bestemte oss for at Abelvær var et fint sted å tilbringe helga, men når vi kom dit, skjønte vi at det var et større arrangement på gang der, dessuten var det bitende kald nordavind. Vi var ikke helt i modus for ei helg full av fart og fest, og vi måtte hjem tidlig på søndag, så vi tok ikke sjansen på å bli liggende inneklemt mellom mange båter og ikke komme ut når det passet oss. Etter en kort stopp i Abelvær satte vi derfor kursen mot kystbyen Rørvik.

I Rørvik var det full aktivitet med frakt av vindmøller til Ytre Vikna vindmøllepark. Utrolige dimmensjoner på de delene som passerte forbi småbåthavna på lastebiler.

Etter å ha inntatt middagen som som så ofte ellers, bestod av fiskesuppe med tilbehør, gikk vi en tur på hurtigrutekaia.

Der lå det flere vindmølledeler, både sokler og vinger.

Denne fredagskvelden var det en av de gamle sliterne som beæret Rørvik med et besøk og vi gikk ombord og så oss rundt i nostalgiske omgivelser.

Lasting og lossing av de disse båtene foregår fremdeles på gamlemåten, slik jeg husker det fra barndommens besøk på hurtigrutekaia. Merkelig rart forretsen, å komme dit som en slags turist nå og tenke på at som barn og ungdom var vi på hurtigrutekaia omtrent hver eneste kveld året rundt. Vi kjente alle båtene på lang avstand og visste hvilke båter som skulle komme de forskjellige dagene. Vi ble kjent med mange av ungdommene som jobbet ombord og møtte opp for å treffe dem når de la til kai i Rørvik.

Utpå kvelden og vel tilbake ombord i Amica II kom det plutselig en MMS med et bilde av en båt, fra den forhenværende rederinnen til Jupiter, og det kunne bare bety en ting. Etter litt SMS-img og etterhvert også en telefonsamtale, ble det klart at de hadde inngått avtale om båthandel. De var på tur heimover i bil etter å ha vært ute på en liten handelsreise. Vi delte selvfølgelig deres glede og skålte velvillig for den inngåtte avtalen utover kvelden. Ettersom vi likevel hadde planer om å vende nesen mot hjemlige farvann på lørdag, ble vi enige om å møtes i Naustviken til dugnad utpå formiddagen på lørdag.

Da Amica II ankom, var dugnaden allerede i full gang. Første post på programmet var rydding av skog som laget skygge over kaia og gapahuken.

Rederinnene fikk jobben med å stable ved etter at stokkene hadde passert gjennom vedklyveren. Her er det ved til mange kosekvelder ved bålet.

Silas følger med og passer på at alt går riktig for seg. Han gleder seg allerede til høstens elgjakt.

Mat må arbeidfolket ha. Her severes det godbiter fra grillen, med tilbehør av alle sorter. Det hadde nok vært mat til enda et arbeidslag.

Rederinnene studerer katalogen fra Rørvik Marina og planlegger innkjøp av nytt båtutstyr.

Her klargjøres kaia for å ta i mot ny båt. Selvfølgelig må båsen utvides for å få plass til nyinvesteringen. De har imidlertid lovet på ære og samvittighet at de ikke skal sitte på sin høye flybridge å kaste rekeskall på oss som sitter nedenfor i de gamle utrangerte småbåtene våre og stirrer misunnelige opp på dem.

Av litt spesielle omstendigheter rundt båtkjøpet, tar det ennå noen dager før de kan hente hjem den nye båten, men den skal bli behørlig fotografert og få sin velfortjene plass i bloggen etterhvert.

Det var ikke akkurat sommertemperaturer utover kvelden, og det var godt å krype i ly inne i gapahuken.

Selvfølgelig klarte gutta å rive ned deler av veden som vi damene hadde svettet og stablet i løpet av dagen :headbang:

Etterhvert ble det imidlertid litt for kaldt for oss rederinnene å sitte ute, så vi fant veien ned i Amica II for å varme oss. Gleden ble imidlertid kortvarig, for det viste seg at dieselvarmeren var lite samarbeidsvillig og skaffet minimalt med varme. Etterhvert stoppet den med et rødt lys på panelet. Rederen til Amica og redern til Klompen fant veien ned i motorrommet for å prøve å overtale Mikunyen til å fortsette å skaffe oss varme, men det så dårlig ut, helt til rederen til Klumpen plutselig «så lyset» og spratt opp i skaprommet på bakdekket det luftinntaket til varmeren er. Triumferende kom han viftende med en plastpose, som hadde sugd seg fast i inntaket. Gjett hvem som hadde slengt fra seg den inne i skaprommet uten å tenke seg om :blush:

Det ble fart på varmeren igjen og dette lokket karene også ombord, så utover natta ble det ganske folksomt ombord i Amica II. Kvelden forløp imidlertid i sømmelige former og ved 02.30 ble lysene slukket ombord.

Etter frokost på søndag kom rederen til Klompen med ei plate til oss. Av den skal vi skal lage ny inspeksjonsluke fra badeplattformen og ned til propellen. Denne luka var ødelagt da vi kjøpte båten og Viksund klarer ikke å skaffe ny. Da er det flott å ha venner som tenker på oss, når de er på handletur til Maritim. Håper rederen får ordnet den nye luka før ferien starter.

Tidlig søndag morgen fikk vi høre skremmende rykter om at det hadde vært en dramatisk natt i nabolaget vårt og på tur hjem fikk vi med selvsyn se at ryktene stemte.

http://www.namdalsav…icle6099776.ece

Bildet i artikkelen er tatt over eiendommen vår og driftsbygningen vi skimter så vidt ytterst i venstre bildekant er vår. Nå lyver blidet litt, men det er nok mindre enn 100 meter fra den brennende driftsbygningen til driftsbygningen vår, garasjen vår er enda nærmere. Tragiske greier.

Nå er Amica II lagt i båsen sin og skal ligge der de neste 2 ukene mens rederen er på jobb på Draugenplattformen. Rederinnen skal ta en rask runde med støvsugeren ombord, ellers er alt klart til ferien, som starter ca. 28. juni.

Ella og Geir