Vi har akkurat forlatt Flatanger, men hvor skal vi?
Etter hvert dukker det opp noen øyer i horisonten og en liten hvit prikk midt på bildet viser Haraldsøykråka fyr ved Sør-Gjæslingan.
Fiskeværet Sør-Gjæslingan i Vikna. Fra det ene øyriket til det andre.
Alltid flott å kruse mellom øyene i Sør-Gjæslingan
Men dette synes jeg var vel dristig. Jeg ville ikke vært med der, men han har nok sikkert vært der før….
Ute på havet igjen ble det dessert
Lenger ute kan vi skimte Sørøyan og Nordøyan. Folla ser omtrent ut som et nylakkert stuegulv – da er det flott å være båtfant
Mandag kveld endte vi opp i Tjørnsøyvågen på Ytter-Vikna.
Tirsdag ble det rundtur rundt Ytter-Vikna, med besøk på kjente og kjære steder for rederinnen. Første sted vi var innom var Langøya. Her vokste min far opp. Huset de bodde i er borte, men det stod vel like ovenfor det huset som står der i dag. Jeg vet faktisk ikke når de flyttet herfra og inn til selve Ytter-Vikna, men det var vel rundt 1950 tenker jeg.
Under 2. verdenskrig utspant det seg et forferdelig drama her ute. I 1994 mistenkte Henry Rinnan at fiskerne her ute smuglet våpen og en dag kom det en båt med tyske soldater og nazister. De tok med seg alle mannfolkene på øya. To av dem ble skutt i fjæra på Langøya, mens resten etter hvert havnet på Falstad. Min bestefar og far var blant dem som ble tatt. Pappa var bare 17 år og dessuten handikapet så han slapp fri etter 3 måneder. De hadde ikke bruk for en guttunge som dessuten ikke var stort til arbeidskar i deres øyne. Bestefar ble i fangenskap til krigen var slutt. Dette var ikke noe hverken pappa eller bestefar gjerne snakket om, så egentlig er det meste av det jeg vet om dette ting jeg har lest eller sett på TV. Minnesteinen midt på bildet står der de to karene ble skutt og senket i sjøen, med stein som søkke. Noen måneder senere og etter at han var sluppet fri, fant pappa sammen med sin bror liket av en av de som ble skutt. Den døde var en av kameratene deres. Dramaet på Langøya var bare en del av hele saken.
Boka Vikna-saken av Thoralf Johnsen forteller hele saken.
Naboøya Binderøya
Litt «ulendt terreng» kan man si, her gjelder det å være våken, de offisielle leien er godt merket, men det er jo litt spennende å prøve litt ukjente farvann også.
Valøya og Liss-Valøya rett forut.
Så kjører vi rett inn i barndommens rike igjen. Nå er vi inne i Ulsundvågen. Her bodde rederinnen de første 5 årene av livet og senere var jeg oft på besøk hos bestemor og bestefar. Plassen vi bodde heter Vonheim. Vi ser ikke husene fra sjøen, men den minste brygga tilhørte bestefar.
Husker jeg sytes at brygga til bestefar og pappa var voldsomt stor. Det var her inne de hadde notbruket sitt. Tror den må ha krympa 😉
Midt på bildet er Aunskjæret. Det var akkurat så langt utover i vågen som vi så fra brygga. På flo sjø måtte karene være oppmerksom når de gikk ut og inn, så de ikke havnet på skjæret.
En svipptur innom Kvaløya. Vi har flere bekjente som har sommerhus der, men det så stille ut, så vi passerte bare forbi
Fremdeles Kvaløya
En snartur innom idylliske Lysøyvågen på leting etter en ankringsplass for kvelden. Vi fant imidlertid ikke noen egnet plass og fortsatt litt nord-østover og inn mot Nærøysundet. Vi endte til slutt opp på Gjerdinga.
Ella og Geir