Ettersom folkehelsemyndighetene anbefalte båttur for å slappe av i påsken, tok vi oppfordringen på alvor og fylte opp tanker og kjøleskap og slapp fortøyningene på skjærtorsdag formiddag og begav oss ut på påsketur. Værutsiktene innbød imidlertid ikke til langtur sa turen gikk omtrent ei NM hjemmefra til Salsnes gjestehavn.
Amica II på plass i havna på SalsnesVi må vel bare innrømme at noe av årsaken til at turen ble lagt dit, var at 1. matrosen og familien har feriehus der. Etter kommunesammenslåingen 01.01.2020 er Salsnes og resten av gamle Fosnes kommune nå blitt Namsos kommune og dermed har de hytte i egen kommune og kunne med god samvittighet tilbringe påsken på hyttaDe to eldste lettmatrosene var i full aktivitet, mens minstemann stort sett er fornøyd så lenge maten er innenfor rekkevidde enda.Fredag morgen og rederen venter på at frokosteggene skal bli klare for serveringMøkkaværet fortsatte, men vi bestemte oss for at det var bare å få på seg turklær og komme seg utVi fulgte en skogsvei langs Moselva.Jammen tittet sola fram også og det ble riktig så trivelig i ly av skogenI sommerhalvåret er dette ei populær lakseelv.Så er vi kommet til elvas øvre ende ved Salsvatnet, en av de dypeste innsjøene i Nord Europa.Etter å ha forlatt elva gikk turen videre langs en privat vei, som vi tok sjansen på å gå etter. Vi fikk imidlertid en skikkelig sluddbyge og måtte finne ly under ei stor gran, mens vi ventet på at bygen skulle dra forbi.Her har vi kommet oss opp på Lyshaugen og har god utsikt over havna på Salsnes. I bakgrunn ser vi heimover mot Jøa.Utsikt mot Moselva, Salsvatnet og Foldafjorden.
Lørdag var det meldt bedre vær med vind fra sørøst. Vi bestemte at det var på tide å forlate Salsnes og komme oss litt utpå sjøen, kanskje prøve fikselykken litt også. Men som vanlig når vinden kommer fra sørøst øker vinden på utover dagen og utpå ettermiddagen måtte vi gi opp forsøket på å lure storfisken. Det var meldt stiv kuling til natta og vi fant det tryggest å gå til hjemmehavna. Vi ble ombord til midt på dagen 1. påskedag, før vi pakket med oss sakene våre og dro hjem. Resten av påska ble tilbragt hjemme i styggværet.
Amica II har ligget i båsen sin siden oktober 2019, så endelig var det tid for å få skiftet propellvann. Akkurat denne fredagen hadde rederinnen planlagt avspasering for lenge siden. Hele samfunnet vårt er imidlertid i unntakstilstand på grunn av spredningen av koronaviruset og redningsselskapet fraråder båtliv. I og med at begge rederne er friske og vi lever og bor ganske langt unna nærmeste registrerte smitte, tok vi likevel sjansen på å løse fortøyningene og forlate båsen vår. Vi holdt oss imidlertid i hjemlig farvann og dro ikke lenger enn at dersom noe skjedde kunne vi ro hjem og kanskje kunne vi ta Amica II på slep også.
Vi gjorde unna helgevasken i rederiet fra morgenen av og la ut ved middagstider. Det var frisk bris fra Nordvest og skikkelig bygevær med gløtt av sol innimellom.Det var fjære sjø og egentlig ikke optimale forhold for fiske. Denne sjøstjerna var det eneste vi fikk på kroken. Dette ble det ikke mat av, så etter noen timer dro vi hjem for å spise kjøttsupperester fra dagen i forveien
Vi dro imidlertid tilbake ombord igjen etter at vi hadde spist. Vi tilbragte kvelden ombord og koste oss med med snacks og til og med en ankerdram – årets første. Utpå kvelden fikk vi telefon fra en nabo som hadde hatt bruk i sjøen og hadde hysefilet å selge. Han ville til og med bringe det til havna vår. Vi bestemte oss for at vi likevel skulle ta en tur utpå på lørdag formiddag. Det var meldt sol og lite vind og vi hadde skikkelig maritim abstinens.
Været så imidlertid ikke helt slik vi hadde håpet på lørdag morgen, men første overnatting ombord i 2020 ble rolig og stille og vi koste oss med frokost utover morgenen og sakte men sikkert bedret været seg. Naboen kom med 10 kg ferdig hysefilet ved 10-tiden. Fileten ble lagt i en kasse og plassert i en av taukassene på badeplattformen mens vi dro ut på «fiskebankene»Vi kruset rundt inne på fjorden og prøvde snøret rett som det var. Samtidig kunne vi holde oppsikt med husa hjemme, så da følte vi at vi ikke trosset redningsselskapets anbefalinger om å holde seg hjemme.Heller ikke denne dagen hadde vi særlig fiskelykke. En torsk, som var akkurat stor nok til middag for oss to, var alt vi fikk på kroken. Da hjalp det godt på humøret å tenke på all den gode fisken vi hadde liggende i kassen bakpå plattformen. Dessuten hadde vi en trivelig formiddag på sjøen i godt vær.
Midt på dagen måtte vi imidlertid begynne å tenke på at vi hadde 10 kg fiskefilet som skulle bearbeides til fiskekaker
Her går det unna 🙂 rederinnen lager farse, mens rederen betjener to stekepannerResultatet ble mange gode middager til oss og litt til resten av slekta også
Nå håper vi både værgudene og koronagudene står oss bi neste helg også, så kanskje det blir en tur utpå da også.
Lettmatros fikk loving på båthelg med bestemor og bestefar, så fredag etter barnehageslutt ble det først elgpartering, før vi kunne mønstre på Amica II og begi oss ut på sjøen akkurat i det dagslyset forsvant og ei ei tynn stripe med nymåne viste seg over horisonten.
Første etappe gikk til Brakstad, der det ble servert elgsodd før vi krøp til køys.
Lørdag morgen måtte vi lese oss opp på taskekrabbe i barnas faktabøker om livet i havet, før vi kunne dra ut å sette krabbeteiner
To skippere er bedre enn ingen skipper – på tur inn Nærøysundet
Vi satte krabbeteina vår ved et skjær ute i Nærøysundet og la oss til ved lillebror/gammelonkels brygge, med utsikt mot Nærøysundet.
På besøk hos slekta fant to smågutter straks tonen og begav seg i gang med lekinga
Det er blitt lørdag kveld og lettmatrosen er snart klar for køya. Det måtte selvfølgelig leses litt mer om livet i havet før vi kunne køye. Haien er en skummel type, får bare tro at vi slipper å møte en slik når vi skal ut på fangstfeltet.
Det ble en liten tur på land på søndag formiddag før vi skulle dra krabbeteina vår også, og du verden for et eldorado for en liten pjokk. Her var det kjøretøy av alle sorter, både ute og inne. Lettmatrosen var slettes ikke så sikker på at han hadde tid til å begi seg heimover, denne dagen i alle fall, men etter litt overtalelse ble han da med. Vi dro først ut i Nærøysundet for å dra teina vår. Det ble det en skuffende dårlig fangst, 3-4 krabber var det hele og ikke var det mye mat i dem heller. Vi har nok litt for lite kjennskap til krabbenes foretrukne tumleplasser i området.
Etter å ha fått bruket opp av sjøen, sa vi hade til slekta på Engan og satte kursen over Folda og heimover.
Det ble middagsstopp på Faksdal og mens middagen var under tilberedning fikk lettmatrosen og bestefar leke i fjæra
Før middag måtte både lettmatrosen og lekene vaskes. Jammen ble det ikke litt tid til å leke med vannslangen også. Vann og sand er spennende saker.
Søndagen er på hell og Amica II er på tur heim til hjemmehavn etter å ha avlevert lettmatrosen i Namsos.
