Andre avdeling av ferien vår startet litt grått, men vindstille, så vi kastet loss på Brakstad på morgenen lørdag 24. juli og kursen ble satt nordover i år igjen. Vi hadde en liten stopp for bunkring av diesel på Rørvik, før vi fortsatt non stop til Nesna. Sola hadde begynt å titte fram da vi forlot Namdalen, men jo lenger nord vi kom jo gråere ble det. Ved ankomst Nesna var det grått og noen regnbyger, men neste morgen var det sol fra skyfri himmel.

Det var søndag og etter en sen frokost og litt soling, bestemte vi oss for å gå litt utover

Vi gikk først innom Tomma, men de to plassene ved gjestekaia der var opptatt og ute i havet kom tåka sigende, noe som ofte skjer på varme dager på Helgeland.

Vi bestemte oss for å gå innover igjen og prøvde oss på havna på Løkta, vi kom så langt at vi fortøyde, men nordvesten stod rett inn i havna og det ble bare mer og mer tåke og iskald nordavind, så vi bestemte oss for å gå inn til Nesna igjen. På turen innover var det godt å ha radar, for vi så ikke mye ut av rutene. En hurtiggående båt på kryssende kurs hadde tydeligvis ikke radar. Han hadde kurs rett mot vår babord uten å slakke på farten. Litt skummelt syntes jeg, men vi hadde heldigvis kontroll på hvor han var hele tiden, så vi kunne legge om kursen og krysse bak ham.

Det ble en ny natt i Nesna, før vi bestemte oss for å sige sakte sørover igjen. Når det nærmet seg kommende helg var det meldt regn og gråvær igjen, så vi bestemte oss for å bevege oss med museskritt sørover i godværet. Kjøre litt på kveldene og ellers kose oss i godværet. Første etappe gikk til Hjartøya i Herøy. Vi ankret opp å ble liggende der utover dagen for å vurdere litt hva vi skulle gjøre, ei uke på Helgeland i gråvær eller gå sørover til Namdalen igjen? Til slutt ble det til at vi i kveldinga dro opp ankeret og begav oss sørover.

Det ble to etapper sørover denne dagen og ikke så kort en dagsetappe som vi egentlig hadde planlagt likevel

Brønnøysund båtforening har lagt ut to gjestekaier i uthavna på Strømøyan og ordnet med grillplass og lekeapparater på land, så der er det flott å ligge. Vi ble liggende der til det begynt i li mot kveld, før vi la ut på neste etappe.

Amica II har ikke innvendig dusj, så vi pleier ofte å dusje på badeplattformen når vi er under veis, men det er ikke ofte at utsikten fra dusjen er så flott som her, Vi ligger omtrent midt mellom Helgelandsflesa og Melstein. Det var helt stille og vi kunne bare koble fra og ligge å drive mens vi vasket av oss solkrem og svette.

På Leka ble det en tur på butikken for å fylle opp kjøleskapet med mat og drikkevarer.

Natt til Torsdag hadde vi tenkt å ligge i ei vik på nordsiden av Gjerdinga, men da det led mot kvelden viste det seg at det nærmet seg slutten på godværet og vestaværet var på full fart inn over Namdalen igjen.

Torsdag morgen var det skyfri himmel igjen, men vind fra nordvest og slutt på sommervarmen. Vi prøvde fiskelykken i sundet mellom Gjerdinga og Eidshaug, uten å få annet enn «kattfisk» Utpå dagen gikk vi inn i Nordsalten og inn til Remmastraumen. En fin plass å gjemme seg i dårlig vær.

Fredag kveld etter dagens trimtur gikk vi gjennom straumen, ut Sør-Salten og til Rørvik.

En stund etter ankomst kom redningsskøyta inn med en stor seilbåt hengende på siden. Båten ble raskt slept inn til Namdal Maritime, som har kai inne på båthavna i Rørvik, og heist opp. Vi ble selvfølgelig nysgjerrige og utpå kvelden gikk vi oss en tur for å inspisere havaristen. Det var tydelig at han måtte et kraftig sammenstøt med land/bunn.

Vi ble liggende på Rørvik i 3 netter og dagene ble benyttet til trimturer. Lørdag var det trimrunde i nærområdet rundt Rørvik. Søndag lånte vi oss en bil og kjørte ut til Valøya, ytterst på Ytre Vikna. Der ble det tur på Valøytind. Ikke akkurat høyfjellet, men en utrolig flott utsikt. Selv om været var litt grått, hadde vi ingen problemer med å se helt ut til Sklinna. Neste gang vi skal gå på Valøytind, skal vi huske å ta med kikkert.

Mandag formiddag forlot vi gjestehavna i Rørvik og rundet vestover på sørsiden av Indre Vikna. Der er det massevis av øyer som vi tråklet oss rundt og mellom. Vi bare koste oss i sakte fart og fikk hele dagen til å gå i rund 5 knoph. Lunsjen ble inntatt under veis. Det var litt grått og noen regnbyger, men ble lysere og lysere mot kvelden. Vi endte til slutt opp i Tjørnsøyvågen.

Tirsdag fortsatte vi videre vestover. Vi hadde imidlertid bestemt oss for at det var på tide med fisk til middag. Vi fisket og fisket på flere forskjellige steder uten at det tok helt av. Fikk bare småfisk.

Etter å ha passert Valøya nærmet vi oss Borgen, en mulig kveldshavn, men så var det middagen da. Vi prøvde å fiske litt på innsiden av Borgan også og om sider fant vi et sund nærmere hovedøya Ytre Vikna, der fisken var bitevillig. Der kunne vi egentlig dra opp fisk så mye vi ville. Ikke spesielt stor fisk men passe matfisk, for det meste lyr. Etter hvert kommanderte rederen stopp i fiskinga. Han var nok klar over at det ble hans jobb å filetere fisken. I kveldinga gikk vi inn til Borgen, selv om vi ikke helt hadde bestemt oss for om vi skulle ta kvelden der, eller fortsette helt rundt Vikna, tilbake til Rørvik.

Vi diskuterte litt fram og tilbake etter at vi hadde spist middag.

*Værmeldingen for Helgeland så betydelig lysere ut igjen og vi hadde lyst på en tur nordover igjen. *Vi måtte til Rørvik for å hente en ny impeller til toalettet om bord.*Det var en flott kveld for å ta turen helt rundt. Mange gode grunner til å fortsette, så det ble til at vi bestemte oss for å gå tilbake til Rørvik denne kvelden og så begi oss nordover mot det sørlige Helgeland igjen neste morgen

Vi liker å prøve oss i litt kronglete farvann. Da rederinnen var lita jente og og vi skulle besøke besteforeldrene på Ytre Vikna var det alltid med pappas fiskebåt som framkomstmiddel. Dersom det var flo sjø pleide pappa alltid å gå gjennom Teistsundet (gul strek) dersom det var flo sjø. Han visste hvor hver stein lå og svingte bare unna. På fjære sjø er det tørt et felt midt i sundet. Vi hadde snakket om at det hadde vært spennende å prøve dette, men vi ble for feige, ikke var det helt floa heller. Det ble derfor til at vi gikk Sandøyvalen (rød strek). Det grunneste vi så på loddet gjennom valen var 3 meter.

Vi fortsatte inn Lysøyvika med lange dønninger og rundet nordenden av Indre Vikna mellom Lauvøya og Indre Vikna.

Like over midnatt ble det ankredram i gjestehavna på Rørvik.

forts. i neste innlegg