Amica II har ligget i båsen sin siden oktober 2019, så endelig var det tid for å få skiftet propellvann. Akkurat denne fredagen hadde rederinnen planlagt avspasering for lenge siden. Hele samfunnet vårt er imidlertid i unntakstilstand på grunn av spredningen av koronaviruset og redningsselskapet fraråder båtliv. I og med at begge rederne er friske og vi lever og bor ganske langt unna nærmeste registrerte smitte, tok vi likevel sjansen på å løse fortøyningene og forlate båsen vår. Vi holdt oss imidlertid i hjemlig farvann og dro ikke lenger enn at dersom noe skjedde kunne vi ro hjem og kanskje kunne vi ta Amica II på slep også.
Vi gjorde unna helgevasken i rederiet fra morgenen av og la ut ved middagstider. Det var frisk bris fra Nordvest og skikkelig bygevær med gløtt av sol innimellom.Det var fjære sjø og egentlig ikke optimale forhold for fiske. Denne sjøstjerna var det eneste vi fikk på kroken. Dette ble det ikke mat av, så etter noen timer dro vi hjem for å spise kjøttsupperester fra dagen i forveien
Vi dro imidlertid tilbake ombord igjen etter at vi hadde spist. Vi tilbragte kvelden ombord og koste oss med med snacks og til og med en ankerdram – årets første. Utpå kvelden fikk vi telefon fra en nabo som hadde hatt bruk i sjøen og hadde hysefilet å selge. Han ville til og med bringe det til havna vår. Vi bestemte oss for at vi likevel skulle ta en tur utpå på lørdag formiddag. Det var meldt sol og lite vind og vi hadde skikkelig maritim abstinens.
Været så imidlertid ikke helt slik vi hadde håpet på lørdag morgen, men første overnatting ombord i 2020 ble rolig og stille og vi koste oss med frokost utover morgenen og sakte men sikkert bedret været seg. Naboen kom med 10 kg ferdig hysefilet ved 10-tiden. Fileten ble lagt i en kasse og plassert i en av taukassene på badeplattformen mens vi dro ut på «fiskebankene»Vi kruset rundt inne på fjorden og prøvde snøret rett som det var. Samtidig kunne vi holde oppsikt med husa hjemme, så da følte vi at vi ikke trosset redningsselskapets anbefalinger om å holde seg hjemme.Heller ikke denne dagen hadde vi særlig fiskelykke. En torsk, som var akkurat stor nok til middag for oss to, var alt vi fikk på kroken. Da hjalp det godt på humøret å tenke på all den gode fisken vi hadde liggende i kassen bakpå plattformen. Dessuten hadde vi en trivelig formiddag på sjøen i godt vær.
Midt på dagen måtte vi imidlertid begynne å tenke på at vi hadde 10 kg fiskefilet som skulle bearbeides til fiskekaker
Her går det unna 🙂 rederinnen lager farse, mens rederen betjener to stekepannerResultatet ble mange gode middager til oss og litt til resten av slekta også
Nå håper vi både værgudene og koronagudene står oss bi neste helg også, så kanskje det blir en tur utpå da også.
Lettmatros fikk loving på båthelg med bestemor og bestefar, så fredag etter barnehageslutt ble det først elgpartering, før vi kunne mønstre på Amica II og begi oss ut på sjøen akkurat i det dagslyset forsvant og ei ei tynn stripe med nymåne viste seg over horisonten.
Første etappe gikk til Brakstad, der det ble servert elgsodd før vi krøp til køys.
Lørdag morgen måtte vi lese oss opp på taskekrabbe i barnas faktabøker om livet i havet, før vi kunne dra ut å sette krabbeteiner
To skippere er bedre enn ingen skipper – på tur inn Nærøysundet
Vi satte krabbeteina vår ved et skjær ute i Nærøysundet og la oss til ved lillebror/gammelonkels brygge, med utsikt mot Nærøysundet.
På besøk hos slekta fant to smågutter straks tonen og begav seg i gang med lekinga
Det er blitt lørdag kveld og lettmatrosen er snart klar for køya. Det måtte selvfølgelig leses litt mer om livet i havet før vi kunne køye. Haien er en skummel type, får bare tro at vi slipper å møte en slik når vi skal ut på fangstfeltet.
Det ble en liten tur på land på søndag formiddag før vi skulle dra krabbeteina vår også, og du verden for et eldorado for en liten pjokk. Her var det kjøretøy av alle sorter, både ute og inne. Lettmatrosen var slettes ikke så sikker på at han hadde tid til å begi seg heimover, denne dagen i alle fall, men etter litt overtalelse ble han da med. Vi dro først ut i Nærøysundet for å dra teina vår. Det ble det en skuffende dårlig fangst, 3-4 krabber var det hele og ikke var det mye mat i dem heller. Vi har nok litt for lite kjennskap til krabbenes foretrukne tumleplasser i området.
Etter å ha fått bruket opp av sjøen, sa vi hade til slekta på Engan og satte kursen over Folda og heimover.
Det ble middagsstopp på Faksdal og mens middagen var under tilberedning fikk lettmatrosen og bestefar leke i fjæra
Før middag måtte både lettmatrosen og lekene vaskes. Jammen ble det ikke litt tid til å leke med vannslangen også. Vann og sand er spennende saker.
Søndagen er på hell og Amica II er på tur heim til hjemmehavn etter å ha avlevert lettmatrosen i Namsos.
1.matrosen med sambo var buden i bryllup og gamlingene så sitt snitt til å introdusere båtlivet for lettmatrosene. 1. lettmatros har vært med på overnattingsturer tidligere, mens 2. lettmatros bare har vært med på korte dagsturer tidligere. Lettmatrosene mønstret på på Salsnes. Med på lasset fulgte også Bamsemums, barnehagens maskot, som er så heldig å få tilbringe helgene hjemme hos barna i tur og orden. I havna på Salsnes ble det kjøttkaker i brun saus, før vi kastet loss og begav oss ut på «storhavet». Inne i fjorden var det litt vind fra nordvest og skvulpebølger, men da vi kom på yttersida ble det mye roligere og vi kunne kose oss, selv om Bamsemums hadde tendenser til sjøsyke på turen 🙂
Vi fant oss en plass ved nykaia på Brakstad og ettersom vi var for sent ute til å få med oss barne-TV, ble det sauesafari før kveldsmaten.
Sauene var fryktelig uskikkelig og gjorde sitt fornødne på vegen slik at vi måtte passe oss for ikke å tråkke i det 😉
Natta forløp egentlig nokså rolig, foruten at vi fant 2. lettmatrosen i sofaen under køya på morgenen. Vi skjønte ikke helt hvordan hun hadde havnet der. Dessuten var lettmatrosene ganske så samstemmig i at bestefar hadde snorket noe forferdelig hele natta.
Frokosten gikk unna med god apetitt
Etter at frokosten var unnagjort, fant vi ut at det var nødvendig med en tur på butikken, så vi satte kursen innover til Seierstad for å bunkre, før vi dro til gjestehavna i Fosnesvågen for å utforske livet i fjæra.
I fjæra i Fosnesvågen
Etter lørdagsgrøt i Fosnesvågen dro vi tilbake til Brakstad med lovnad om å nå fram i tide til barne-TV denne kvelden. Før barne-TV ble det imidlertid tid til en liten rusletur for å prate med båtvenner på gjestekaia. Der var 1. lettmatrosen så heldig å få i oppdrag å passe skipshunden på Pearly og gjett om det var stas.
Både hund og hundepasser er selvfølgelig utstyrt med redningsvest
Så ble det barne-TV og lørdagsgodt ombord i Amica II. Før kveldsmaten dro damene på jolletur
Damene på rotur
I det det nærmet seg leggetid for gamlingene oppdaget vi hvorfor 2. matrosen havnet i sofaen om natta; hun ramlet ganske enkelt ned fra køya og ned i sofaen – uten å våkne.
Søndagen kom med øsende regn og vi løste fortøyningene allerede før frokost, vi seg sakte innover i fjorden mot Briksillan. Vi klarte nok å bruke vel 3 timer på 5-7 nautiske, innlagt noen små omveger. Underveis ble det spist frokost, lest bøker og lekt.
Lekesalongen – Bamsemums er med på «notene»
Etter middag ble lettmatrosene hentet av foreldrene, mens besteforeldrene tok en strekk på sofaen før ferden gikk heimover til ny arbeidsuke.
Alt i alt ble det første forsøket med å ta med begge lettmatrosene på tur vellykket og både store og små koste seg, selv om sommervarmen manglet. Vi merket stor forskjell på hvor trygge barna var ombord fra de kom ombord på fredagen og til de gikk i land på søndag. De beveget seg stødigere og forsto også viktigheten av at de måtte sitte rolig i stolene og se på mens vi fortøyde. Selv om det oppstod en del krangler ellers hørte vi aldri noe når de fikk forklart at nå måtte bestemor og bestefar gå ut for å knyte fast eller løse båten og de måtte sitte rolig i sofaen og se på. Det var heller ikke noe spørsmål om redningsvest, de forlangte å få den på før de skulle ut av båten. Både barnehagevenner og tanter/onkler fikk nok sikkert høre en del historier om helgas båtliv i dagene som fulgte. Bamsemums hadde sikkert også et og annet å fortelle 🙂
